Den store misforståelsen:

Hvorfor Guds lov (Toraen) fremdeles gjelder i dag

Har du noen gang blitt fortalt at Guds lov ble opphevet da Jesus døde på korset, og at vi som troende i dag kun trenger å forholde oss til "nåden"? For mange fremstår Det gamle testamentets lov (Toraen) som en utdatert, religiøs tvangstrøye bestående av umulige regler. Men hva om denne oppfatningen er basert på en teologisk misforståelse som strekker seg over 1700 år tilbake i tid? Kilden til frihet, rettferdighet og ekte kjærlighet til Gud finnes faktisk i de nettopp de tekstene mange mener vi er satt fri fra. Her er en dypdykk i hva loven egentlig er, hvordan den forholder seg til den nye pakt, og hvorfor den aldri var ment å bli forlatt.

Loven ble aldri spikret til korset

En av de mest utbredte oppfatningene i moderne kristendom er at Guds lov ble kansellert og "spikret til korset", ofte med henvisning til Kolosserbrevet 2:14. Teksten snakker imidlertid om at Gud slettet ut et "skyldbrev" eller "gjeldsbrev" som vitnet imot oss. Det greske ordet som brukes i grunnteksten er cheirographon, som refererer til en juridisk nedtegnelse av gjeld eller et synderegister. Det var med andre ord våre synder og anklagene mot oss som ble spikret til korset og betalt for av Jesus, ikke selve Toraen.

Dersom loven faktisk var opphevet, ville konseptet om synd også forsvunnet, ettersom Bibelen definerer synd som lovbrudd (1. Johannes 3:4). Troen vår opphever ikke loven, den stadfester den.

Forskjellen på den skrevne og den muntlige loven

For å forstå Jesu forhold til loven, må vi skille mellom den skrevne loven (Toraen) og den muntlige loven. Den skrevne loven ble gitt av Gud til Moses og inneholder bud, forskrifter og dommer for hvordan samfunnet og individet skal leve rettferdig.

Den muntlige loven er derimot et enormt regelverk av menneskeskapte tolkninger og tradisjoner, formulert av fariseere og skriftlærde over flere århundrer. For å forhindre at folket brøt Guds skrevne lov, bygde de religiøse lederne "et gjerde" av tusenvis av ekstra detaljregler (for eksempel definerte de 39 grupper med arbeid forbudt på sabbaten). Dette skapte et brutalt og uoverkommelig religiøst system. Når Jesus havnet i konflikt med fariseerne, var det ikke fordi han brøt Guds lov, men fordi han trosset disse menneskeskapte og undertrykkende tradisjonene.

Frelse og Nåde kom før loven

Mange tror at loven var en metode for å fortjene frelse i det gamle testamentet, mens den nye pakten handler om nåde. Dette er feil. Da Gud førte israelittene ut av slaveriet i Egypt, skjedde dette utelukkende av nåde. Folket hadde ikke en gang fått loven enda. Etter at Gud reddet dem, ga han dem Toraen ved Sinaifjellet som en veiledning for hvordan dette nylig frelste folket burde leve frie, gode liv.

Dette introduserer skillet mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse:

  • Rettferdiggjørelse (Frelse): Er en gave gitt av Guds nåde ved troen på Jesu offer. Ingen kan noensinne bli rettferdiggjort ved å holde loven, fordi alle mennesker feiler.
  • Helliggjørelse (Livsførsel): Er prosessen etter frelsen. Siden vi er frifunnet, responderer vi med kjærlighet og lydighet mot Gud ved å følge hans lov, hjulpet av Den hellige ånd.

Som apostelen Jakob advarer: Tro uten lovgjerninger er død.

En nasjonal grunnlov, ikke religion

I vår tid tenker vi ofte på Guds bud som abstrakte, religiøse forventninger. Omfattende kildemateriale peker på at Toraen ble designet som en nasjonal lovbok og grunnlov for et fritt samfunn. Den inneholder rettigheter, erstatningsansvar, helseregler (som matforskrifter om regne og uregne dyr), og systemer for rettferdige domstoler. Den setter grenser for ledere, slik at folket beskyttes mot tyranni, og etablerer prinsipper for erstatning for å sikre likhet for loven.

Faktisk bygger den engelske og amerikanske fellesloven (Common Law) direkte på de bibelske prinsippene. Kong Alfred den store innførte de ti bud og Moseloven i britisk rett på slutten av 800-tallet, noe som la selve fundamentet for vestlige samfunns ideer om frihet og rettferdighet.

Hvorfor og når forlot kirken Toraen?

Dersom apostlene, Jesus, og de første kristne holdt loven, feiret de bibelske høytidene og sabbaten – hvorfor gjør ikke den moderne kirken det?

Historien viser at dette var et politisk skifte snarere enn et bibelsk direktiv. Endringene skjøt for alvor fart under den romerske keiseren Konstantin tidlig på 300-tallet. Romerriket hadde dype utfordringer med å forene et splittet rike. For å bruke kristendommen som et samlende politisk verktøy, sammenkalte Konstantin til kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Kr.. Der – uten noen messiastroende jøder til stede – vedtok han lover som aktivt rev den kristne troen bort fra sine hebraiske røtter. Gjennom antisemittisk motivert lovgivning ble bibelske høytider som den 14. nisan (påsken) forbudt og erstattet med romerske alternativer (som Easter/Ishtar), og sabbaten (lørdag) ble formelt erstattet med soldagen (søndag). Teologien endret seg over århundrer til en tradisjon hvor man antok at loven var avskaffet.

Oppsummering av de viktigste poengene

Toraen, eller Guds lov, står i sentrum av Guds plan fra skapelsen til Johannes' åpenbaring. For å oppsummere de dypeste funnene fra kildene:

  1. Synden ble opphevet, ikke loven: Kolosserbrevet sier at Jesus betalte vårt synderegister på korset. Loven gjelder fortsatt, for uten loven finnes det ingen definisjon av synd (1. Johannes 3:4).
  2. Rettferdiggjørelse mot Helliggjørelse: Du blir frelst og frifunnet av nåde alene, ikke ved å holde loven. Men etter frelsen brukes loven som verktøy for helliggjørelse for å leve et rett liv.
  3. Jesus stoppet menneskebudene: Konfliktene Jesus sto i omhandlet fariseernes selvlagde, byråkratiske regelverk (den muntlige loven), og ikke Guds opprinnelige, skrevne lov (Toraen).
  4. Toraen er en frihetskonstitusjon: Loven er opprinnelig en nasjonal grunnlov som strukturerte et rettferdig og fritt samfunn, og den la selve fundamentet for "Common Law" (fellesloven) i Storbritannia og USA.
  5. Bruddet kom fra Roma, ikke Bibelen: Ideen om at kirken ikke skulle holde høytider og Guds lov stammer fra politiske vedtak under Keiser Konstantin og kirkemøtet i Nikea (år 325), primært drevet av maktbygging og antisemittisme.
  6. Kjærlighet = Lydighet: Både det gamle og det nye testamentet slår fast at ekte kjærlighet ("Agape") ikke er en følelse, men handlinger: Å elske Gud betyr å holde hans bud med glede (Johannes 14:15).