Hebreerbrevet
Kapittel 2
Her er en grundig gjennomgang av Hebreerbrevet kapittel 2, oversatt fra den greske grunnteksten og analysert med fokus på historisk og jødisk kontekst.
Innholdsfortegnelse
1. Oversettelse fra den greske grunnteksten
1 Derfor må vi så mye mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver forbi.
2 For om det ordet som var talt gjennom engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige lønn, 3 hvordan skal da vi unnslippe om vi ikke bryr oss om en så stor frelse?
Den ble først forkynt av Herren, og ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham, 4 mens Gud ga sitt vitnesbyrd ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved utdeling av Den Hellige Ånd etter sin vilje.
5 For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi snakker om.
6 Men en har på et sted vitnet og sagt: «Hva er et menneske, siden du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, siden du ser til ham?
7 Du gjorde ham for en kort tid litt lavere enn englene;
med herlighet og ære kronet du ham, og satte ham over dine henders verk.
8 Alle ting la du under hans føtter.» For idet han la alle ting under ham, holdt han ingenting tilbake som ikke er underlagt ham.
Ennå ser vi riktignok ikke at alle ting er ham underlagt.
9 Men ham som var gjort «litt lavere enn englene» for en kort tid, nemlig Jeshua, ham ser vi kronet med herlighet og ære på grunn av sin dødslidelse, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
10 For det sømmet seg for ham (Jehovah), som alle ting er til for og alle ting er til ved, at når han førte mange sønner til herlighet, skulle han fullende deres frelses opphavsmann gjennom lidelser.
11 For både han som helliger og de som blir helliget, er alle av én.
Derfor skammer han seg ikke over å kalle dem brødre, 12 når han sier: «Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge deg.»
13 Og videre: «Jeg vil sette min lit til ham.»
Og videre: «Se, her er jeg og de barna som Jehovah har gitt meg.»
14 Siden barna har del i kjøtt og blod, fikk han selv på samme måte del i det, for at han ved sin død skulle gjøre ham maktesløs som hadde dødens velde, det er djevelen, 15 og befri dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv.
16 For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt han tar seg av.
17 Derfor måtte han i alle ting bli lik sine brødre, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i tjenesten for Gud, for å sone folkets synder.
18 For ved at han selv har lidt og blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.
2. Forklaringer og innsikt i teksten
Dette kapittelet bygger videre på det første kapittelets fokus på Jeshuas guddommelighet ved å introdusere nødvendigheten av hans menneskelighet.
Forfatteren presenterer et "hvorfor": Hvorfor måtte den guddommelige Sønnen bli et menneske av kjøtt og blod?
Advarselen (v. 1-4): Teksten starter med en qal vachomer (et jødisk logisk argument: "fra det mindre til det større").
Hvis Loven (gitt ved engler) var bindende, hvor mye mer alvorlig er det da å ignorere budskapet gitt direkte av Sønnen?
Menneskets verdighet (v. 5-9): Ved å sitere Salme 8, viser forfatteren at Guds opprinnelige plan var at mennesket, ikke engler, skulle herske over skaperverket.
Fordi mennesket falt, trådte Jeshua inn som "det sanne mennesket" for å gjenvinne denne posisjonen.
Lidelsens nødvendighet (v. 10-18): For å være en ekte mellommann (Yppersteprest), måtte Messias oppleve menneskelige kår.
Han måtte "smake døden" for å bryte dødens makt. Ved å kalle oss brødre (v. 11), identifiserer han seg med vår svakhet.
3. Historiske fakta og tradisjoner
Loven gitt ved engler (v. 2): Dette refererer til en utbredt jødisk tradisjon (også nevnt i Apg 7:53 og Gal 3:19) om at engler fungerte som mellomledd da Jehovah ga Toraen på Sinai.
Dette er ikke eksplisitt beskrevet i 2. Mosebok, men finnes i Septuaginta (den greske oversettelsen av GT) i 5. Mos 33:2.
Frykten for døden (v. 15): I antikken ble døden ofte sett på som en tyrann.
Både i gresk-romersk og jødisk tankegang var mennesket underlagt skjebnen eller åndskrefter.
Forfatteren argumenterer for at Jeshua har utført en "Exodus" (utgang) fra denne kosmiske trelldommen.
Yppersteprest-tittelen (v. 17): Dette er første gang i brevet at Jeshua kalles yppersteprest (archiereus).
Dette er sentralt for brevets argumentasjon om at det gamle tempelsystemet nå er erstattet av en bedre tjeneste.
4. Innsikt fra jødiske skrifter
Salme 8 i jødisk tradisjon: I jødisk eksegese ble Salme 8 ofte lest som en lovsang til mennesket ved skapelsen.
Talmud (Sabbat 88b) forteller en legende om at englene protesterte da Gud ville gi Toraen til menneskene, fordi de mente mennesket var for lavtstående.
Hebreerbrevet snur på dette og sier at Gud har utvalgt mennesket (i Messias) til å herske over "den kommende verden", ikke englene.
Abrahams ætt (v. 16): Begrepet zera Avraham (Abrahams sæd) er teknisk.
Det understreker at Jeshua ikke bare ble et generelt menneske, men en del av paktfolket.
Ifølge Mishna (Berakhot) er identifiseringen med Abrahams slekt selve fundamentet for bønnen og pakten.
Josefus og engler: Josefus Flavius skriver i Antiquities (15.136) at "vi har lært de edleste av våre dogmer og de helligste av våre lover fra Gud gjennom engler".
Dette bekrefter at leserne av Hebreerbrevet ville forstå nøyaktig hva forfatteren mente i vers 2.
5. Verdt å merke seg
Pararuomen (v. 1): Dette greske ordet er et nautisk uttrykk.
Det beskriver et skip som driver forbi en trygg havn fordi mannskapet ikke følger med eller ikke har kastet anker.
Teologisk advarer det mot å miste fokus på Messias på grunn av gradvis likegyldighet.
Archēgos (v. 10): Oversatt som "opphavsmann" eller "høvding". Ordet betyr en pioner som går foran og rydder vei for andre.
Jeshua er den som har brutt gjennom dødens mur slik at "mange sønner" kan følge etter.
Hilaskesthai (v. 17): Brukt om soning. I jødisk kontekst (Yom Kippur) handlet dette om å fjerne urenhet og gjenopprette fellesskapet med Jehovah.
At ypperstepresten må være "barmhjertig", er et krav for å kunne føle med folkets nød.