Her er en grundig gjennomgang av Hebreerne kapittel 5, oversatt fra den greske grunnteksten og forklart med innsikt i historiske og jødiske kontekster.

1. Oversettelse fra grunnteksten

¹ For hver yppersteprest som blir tatt ut blant mennesker, blir innsatt for mennesker i det som hører Jehovah til, for å bære fram både gaver og ofre for synder ² Han kan føle med dem som er uvitende og farer vill, siden han også selv er omgitt av svakhet ³ og på grunn av denne må han bære fram syndoffer for seg selv like så vel som for folket ⁴ Og ingen tar seg denne æren selv, men den som blir kalt av Jehovah, slik også Aron ble det ⁵ Slik herliggjorde heller ikke Messias seg selv til å bli yppersteprest, men han som sa til ham: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag» ⁶ Som han også sier et annet sted: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden» ⁷ I de dager han levde i kjødet, bar han fram både bønner og påkallelser med sterkt skrik og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt ⁸ Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led ⁹ og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham ¹⁰ og ble av Jehovah kalt yppersteprest etter Melkisedeks orden ¹¹ Om dette har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, siden dere har blitt trege til å høre ¹² For enda dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende tingene fra Jehovahs ord, og dere har blitt slike som trenger melk og ikke fast føde ¹³ For hver den som lever av melk, er uerfaren i rettferdighetens ord, for han er et spedbarn ¹⁴ Men fast føde er for de modne, de som ved bruk har fått sansene oppøvd til å skjelne mellom godt og ondt

2. Forklaringer og innsikt i emnet

TILBAKE TIL TOPPEN

Hovedtemaet i Hebreerne 5 er Messias' kvalifikasjoner som yppersteprest. Forfatteren etablerer to grunnleggende krav til en yppersteprest: Han må ha medfølelse med menneskelig svakhet (fordi han selv er menneske), og han må være guddommelig utvalgt (kalt av Jehovah), ikke selvoppnevnt.

Jeshua oppfyller begge disse kravene perfekt. Han delte våre menneskelige kår og opplevde intens lidelse og angst (spesielt i Getsemane hage), noe som gjør at han til fulle forstår vår situasjon. Samtidig ble han innsatt av Jehovah, noe forfatteren beviser ved å sitere to profetiske salmer (Salme 2 og Salme 110). Videre introduseres konseptet om at Jeshua ikke er en prest etter Arons slektslinje, men etter en eldre og overlegen orden: Melkisedeks orden.

I slutten av kapittelet (vers 11-14) gir forfatteren leserne en skarp reprimande. Han ønsker å gå dypere inn i teologien rundt Melkisedek, men opplever at mottakerne er åndelig umodne. De har vært troende lenge nok til å burde undervise andre, men trenger i stedet selv å mates med åndelig "melk".

3. Historiske fakta om emnet, bruken og tradisjoner

TILBAKE TIL TOPPEN

Den levittiske ypperstepresten (fra Arons ætt) hadde den høyeste og mest ansvarsfulle rollen i Israels nasjonale liv. Han var den eneste som fikk gå inn i Det Aller Helligste (Kodesh Hakodashim) én gang i året, på Yom Kippur (Forsoningsdagen). Før han kunne ofre blod for nasjonens synder, måtte han imidlertid bære fram et offer for seg selv og sitt eget hus (som vi ser i 3. Mosebok 16).

Hebreerbrevet ble skrevet i det første århundret, en tid da tempelet i Jerusalem fortsatt sto (før år 70 e.Kr.). De messianske jødene som brevet var rettet mot, opplevde forfølgelse og en sterk fristelse til å forlate Jeshua for å vende tilbake til den trygge, synlige tempeltjenesten under det aronske prestedømmet. Brevets argument er at Jeshua tilhører et prestedømme som både tidsmessig og autoritetsmessig utkonkurrerer Levi stamme, fordi det går helt tilbake til Abrahams tid.

4. Innsikt fra jødiske skrifter

TILBAKE TIL TOPPEN

• Melkisedek i jødisk tradisjon: Melkisedek nevnes i 1. Mosebok 14 som konge i Salem og prest for Gud Den Høyeste. I Dødehavsrullene fra Qumran (spesielt dokumentet 11Q13, kjent som "Melkisedek-rullen") fremstilles Melkisedek som en mektig, nesten guddommelig skikkelse. Han forventes å spille en avgjørende eskatologisk (endetids) rolle som en himmelsk dommer og frelser som skal utfri "lysets barn". Hebreerbrevet bruker dermed en figur som allerede var omgitt av dyp jødisk ærefrykt.
• Salme 110: Sitatet i vers 6 ("Du er prest til evig tid...") er fra Salme 110. I rabbinsk litteratur (som Midrash Tehillim) ble denne salmen ofte sett på som dypt messiansk. Jeshua brukte selv Salme 110 i debatt med fariseerne for å bevise at Messias ikke bare er Davids sønn, men også Davids Herre (Matteus 22:41-46).
• Josefus Flavius: I sitt verk Jødiske Fornminner omtaler historikeren Josefus Melkisedek og anerkjenner ham som den første presten for Gud og grunnleggeren av Jerusalem (Salem).

5. Verdt å merke seg

TILBAKE TIL TOPPEN

• Melkisedek (Meleck Tzadik): Navnet er en sammensetning av to hebraiske ord: Melech som betyr "konge", og Tzedek som betyr "rettferdighet". Han var altså bokstavelig talt "Rettferdighetens konge". Siden han var konge i Salem (som kommer av Shalom, fred), var han også "Fredens konge". Dette gjør ham til en perfekt typologi på Jeshua Messias.
• Metriopathein: Det greske ordet brukt i vers 2 for "å føle med" eller ha overbærenhet er metriopathein. I gresk filosofi beskrev dette en person som verken var apatisk overfor andres feil, eller lot seg rive med til ukontrollert raseri. Det var en balansert, mild medfølelse – en nødvendig egenskap for å representere syndige mennesker innfor en hellig Gud.
• Teleioō (Fullendt/Gjort fullkommen): At Jeshua ble "fullendt" (vers 9) betyr ikke at han var ufullkommen eller syndig før dette. Det greske ordet betyr at et mål er nådd eller et oppdrag er fullført. Gjennom sin lidelse og lydighet i kjødet fullførte Jeshua kravene som gjorde ham fullt ut kvalifisert som den ultimate og evige Yppersteprest.