Intervjuer: Velkommen. La oss gå rett på sak. Veldig mange kristne har lært at Moseloven, eller Toraen, ble avskaffet da Jesus døde. Hvordan kan du da sitte her i dag og påstå at de gammeltestamentlige reglene fortsatt gjelder? Bibelen sier jo uttrykkelig at loven ble spikret til korset!

Eksperten: Det er en veldig utbredt påstand, men den bygger på at man ikke leser hva grunnteksten faktisk sier. Du sikter til Kolosserbrevet 2:14. Teksten sier ikke at loven ble naglet til korset, den sier at Gud slettet ut et "skyldbrev" eller "gjeldsbrev" som sto imot oss. Det greske ordet som brukes der er cheirographon, som refererer til et synderegister eller en juridisk oversikt over den gjelden vi skyldte. Det var altså rullebladet vårt og anklagene mot oss som ble betalt for og spikret til korset, ikke selve Toraen. Uten en lov finnes det jo ingen synd, for apostelen Johannes definerer synd som lovbrudd i 1. Johannes 3:4.

Intervjuer: Men står vi da igjen med ren lovtrelldom? Hele poenget med Det nye testamente er jo at vi blir frelst av Jesu nåde, og ikke ved lovgjerninger (Efeserne 2:8-9). Blir ikke nåden verdiløs hvis vi må begynne å holde budene?

Eksperten: Her er det avgjørende å forstå forskjellen mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse. Det er helt riktig at rettferdiggjørelse, altså frelse, er en gratis gave og en frifinnelse vi får utelukkende av nåde og troen på Jesus, for ingen mennesker klarer å holde loven perfekt for å gjøre seg fortjent til frelse. Loven er derimot til for helliggjørelsen. Etter at vi er frifunnet og har fått nåde, er loven bruksanvisningen for hvordan vi deretter skal leve et hellig liv i lydighet. Tro uten gjerninger er død, og gjerningene som forventes av oss etter frelsen, er å vandre i Guds bud.

Intervjuer: Men hva med Jesus selv? Han brøt jo sabbaten og havnet i konstant konflikt med fariseerne fordi han ikke brød seg om de strenge lovene deres. Motbeviser ikke det argumentet ditt?

Eksperten: Jesus brøt aldri Guds lov. Konflikten du snakker om handlet om den muntlige loven. Fariseerne og de skriftlærde hadde gjennom århundrer lagt til tusenvis av egne menneskebud og tolkninger for å "beskytte" loven, for eksempel ved å definere 39 absurde hovedgrupper for arbeid som var forbudt på sabbaten. Jesus refset dem hardt for at de satte sine egne menneskeskapte tradisjoner foran Guds faktiske ord. Jesus sa tvert imot i Bergprekenen at inntil himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller tøddel i loven forgå.

Intervjuer: La oss snakke om Apostelmøtet i Jerusalem i Apostlenes gjerninger 15. Der var apostlene samlet, og de konkluderte med at de ikke skulle legge "åket" (loven) på hedningene. De fikk bare beskjed om fire enkle regler. Er ikke det et endelig bevis på at loven ikke gjelder for hedninger?

Eksperten: Hvis vi ser på rettssaken der – for det var en juridisk høring – så var stridsspørsmålet om hedningene måtte omskjæres og holde loven for å bli frelst. Peter og Jakob konkluderte med at frelse kun skjer ved nåde, og ikke ved å bære et åk av lovgjerninger. Men de fire reglene de ga hedningene (blant annet forbud mot avgudsoffer, blod og kvalt kjøtt) var bare et minimums-startpunkt for at de skulle kunne ha fellesskap. Vi vet dette fordi Jakob fulgte opp avgjørelsen i samme åndedrag ved å si at Moseloven uansett ble forkynt og lest opp i synagogene hver eneste sabbat. Forventningen var altså at hedningene skulle starte med disse fire reglene, og så lære resten av Guds lov over tid i sabbatsgudstjenestene. Vi har fått nåde til å lære Guds lov, ikke nåde til å bryte den.

Intervjuer: Så hvis det du sier stemmer – at de første kristne holdt loven, feiret de jødiske høytidene og holdt sabbat på lørdager – hvorfor gjør ikke den moderne kirken det? Hvordan kunne over en milliard kristne plutselig våkne opp og feire søndag og påske med egg, hvis det ikke var Guds vilje?

Eksperten: Bruddet skyldtes politikk, ikke teologi. De første etterfølgerne av Jesus var alle jøder, og hedningene som kom til ble podet inn i denne jødiske praksisen og levde etter loven. Endringen startet for alvor med keiser Konstantin på begynnelsen av 300-tallet, og ble formalisert under kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Kr. Motivert av Romerrikets behov for enhet, og en sterk underliggende antisemittisme, brøt Konstantin offisielt koblingen til alt jødisk. I sine brev fra kirkemøtet omtalte han jødene som "skitne krek", "avskum" og "parasitter", og bestemte at de kristne ikke skulle ha noe felles med dem. Sabbaten ble endret til soldagen (søndag) i år 321, og den bibelske påsken ble erstattet med en hedensk fruktbarhetsfest (Ishtar/Easter). Den teologien vi har i dag bærer rett og slett preg av en 1700 år lang tradisjon innstiftet av en romersk keiser, og ikke av Jesus eller apostlene