Matteus Evangeliet
Kapittel 5
Innholdsfortegnelse
Kapittel 5
Her er en gjennomgang av Matteus kapittel 5, oversatt fra den greske grunnteksten med innsikt fra de hebraiske røttene og historisk kontekst.
Norsk oversettelse fra grunnteksten (gresk)
1 Da Jeshua så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Han satte seg, og hans disipler kom til ham. 2 Han åpnet sin munn, lærte dem og sa: 3 «Salige er de som er fattige i ånden, for himlenes rike er deres. 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes. 5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal møte barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Jehovah. 9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Jehovahs barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. 11 Salige er dere når de spotter dere, forfølger dere og lyver alt ondt på dere for min skyld. 12 Gled og fryd dere, for deres lønn er stor i himlene. Slik forfulgte de også profetene før dere.
13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, annet enn å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. 14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en lampe og setter den under et kar, men i en stake; da lyser den for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far i himmelen.
17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å fullføre. 18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå før alt er skjedd. 19 Den som bryter et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal kalles den minste i himmelenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himmelenes rike. 20 For jeg sier dere: Hvis ikke rettferdigheten deres langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelenes rike.
21 Dere har hørt det er sagt til de gamle: ‘Du skal ikke slå i hjel, og den som gjør det, skal være skyldig for domstolen.’ 22 Men jeg sier dere: Hver den som blir sint på sin bror uten grunn, skal være skyldig for domstolen. Den som sier ‘Raka’ til sin bror, skal være skyldig for Det høye råd. Og den som sier ‘Din dåre’, skal være skyldig til ildens Gehenna. 23 Hvis du bærer frem ditt offer til alteret, og der kommer på at din bror har noe imot deg, 24 så la offergaven ligge foran alteret. Gå først og bli forlikt med din bror, kom så og bær frem din gave. 25 Vær snar til å komme til enighet med din motpart mens du er med ham på veien, så han ikke overgir deg til dommeren, og dommeren til vakten, så du blir kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
27 Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal ikke bryte ekteskapet.’ 28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte. 29 Hvis ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer enn at hele kroppen blir kastet i Gehenna. 30 Og hvis din høyre hånd lokker deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer enn at hele kroppen havner i Gehenna. 31 Det er sagt: ‘Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.’ 32 Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin kone av annen grunn enn utukt, blir årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en skilt kvinne, bryter ekteskapet.
33 Igjen har dere hørt det er sagt til de gamle: ‘Du skal ikke banne falskt, men holde dine eder for Jehovah.’ 34 Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt; hverken ved himmelen, for den er Jehovahs trone, 35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store Kongens by. 36 Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hår hvitt eller svart. 37 La deres tale være: ‘Ja, ja’ – ‘Nei, nei’. Det som er utover dette, er av det onde.
38 Dere har hørt det er sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’ 39 Men jeg sier dere: Stå ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 40 Vil noen saksøke deg for å ta skjorten din, så la ham få kappen også. 41 Om noen tvinger deg til å gå én mil, så gå to med ham. 42 Gi til den som ber deg, og snu deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
43 Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46 For om dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da? Gjør ikke tollerne det samme? 47 Og om dere bare hilser på deres egne, hva stort gjør dere da? Gjør ikke hedningene det samme? 48 Vær da fullkomne, slik som deres Far i himmelen er fullkommen.»
v 13 Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, utenom å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. 17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven (Torah) eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav (Jod) eller en eneste tøddel i loven forgå, før alt er skjedd. 19 Den som da bryter et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himmelenes rike.
Renselse og forurensning: Salt i Midtøsten på Jeshuas tid var ofte urent og blandet med mineraler; hvis selve natriumkloridet ble vasket ut, satt man igjen med en verdiløs rest av støv og stein som ble kastet på veiene.
Konstantins innflytelse: Historisk sett ble "saltet" utvannet da keiser Konstantin i det fjerde århundre forbød de bibelske høytidene og erstattet dem med babylonsk og romersk solguddyrkelse, som påskefeiring for fruktbarhetsgudinnen Ishtar.
Religiøs splittelse: Uten sammenhengen i tid og kultur ender Jeshuas ord opp som "enigmatiske platityder" som tolkes inn i 50 000 ulike kirkesamfunn, noe som svekker vitnesbyrdets kraft.
Forfølgelse: Jeshua advarte om at de sanne etterfølgerne ville bli hatet og forfulgt av de religiøse systemene, akkurat som Han selv ble det.
Forklaringer og innsikt i emnet
Matteus 5 er starten på Bergprekenen, der Jeshua utdyper den sanne åndelige betydningen av Torah (loven). Mange antar feilaktig at Jeshua kom for å starte en ny religion eller fjerne de gamle budene. Tvert imot advarer han eksplisitt mot å tro at han har kommet for å oppheve loven eller profetene; hans oppgave var å oppfylle dem. Ordet "oppfylle" betyr i denne sammenhengen ikke "å bringe til en slutt", men å fylle loven med dens sanne og fulle mening, slik en lærer forklarer intensjonen bak et lovverk.
Jeshua lovet at så lenge himmel og jord eksisterer, skal ikke engang den minste bokstav eller tøddel i loven forsvinne. Han understreket at den som bryter selv det minste budet og lærer andre å gjøre det samme, vil bli regnet som den minste i himlenes rike.
Evangeliet om riket: Jeshua lærte ikke en ny religion, men forklarte "Gudveldet" i kontekst av Torah og profetene. Han klargjorde at hans misjon ikke var å avskaffe Guds instruksjoner, men å vise deres sanne dybde.
Oppfylle (Pleroo): Ordet betyr å bringe teksten til sitt sanne mål eller fylle den med mening, slik man fyller et beger. Det betyr ikke at loven er ferdig eller avsluttet.
Indre rettferdighet: Jeshua peker på at synd begynner i hjertet. Han dropped "loddsnora" for å skille mellom Jehovahs evige bud og menneskelagde tradisjoner.
Sanksjonering: Loven er ikke til for å bli rettferdiggjort (frelst), men er for helliggjørelse (sanctification) – hvordan man lever etter å ha blitt frelst ved nåde.
Lovens loddsnor: Jeshua bruker dette uttrykket for å skille mellom Guds evige instruksjoner og menneskers regler som ble brukt til å intimidere eller manipulere massene. Han forklarer at loven ikke bare er bokstav, men har en «ånd» eller en hensikt (intent) som vi må forstå.
Begrensning av hevn: Prinsippet om «øye for øye» ( Lex Talionis ) var opprinnelig gitt for å sette en sivilrettslig grense for straff. Det sikret at straffen ikke var større enn skaden som var påført, noe som forhindret ukontrollerte blodhevner.
Juridisk dokument: Torah er ikke bare en religiøs byrde, men fungerer som en nasjonal konstitusjon og lovbok for rettferdig livsførsel.
Straffebestemmelser: Loven inneholder både obligatoriske påbud og betingede sanksjoner (straffer). «Øye for øye» tilhører kategorien for straff og sivil erstatning.
Historiske fakta om emnet, bruken og forklaringer om tradisjonene
I det første århundret eksisterte det en "muntlig lov" (tillegg og menneskelagde tradisjoner) som de religiøse lederne hadde lagt over Guds opprinnelige lov. Jeshua refset ikke fariseerne fordi de var for lovlydige, men fordi de ofte ignorerte Jehovahs sanne bud for å kunne følge sine egne menneskeskapte regler. Når Jeshua i vers 20 sier at våre liv må overgå fariseernes rettferdighet, utfordrer han sine lærlinger til å følge lovens ånd og intensjon, i stedet for å gjemme seg bak et hyklersk, ytre regelverk.
Jeshua motsatte seg dette undertrykkende systemet, men han brøt aldri Jehovahs lov.
Romerretten: Ved saksøking (vers 40) og tvang til å bære utstyr (vers 41), refererer Jeshua til romerske lover som tillot soldater å tvinge lokalbefolkningen til tjeneste.
Gehenna: Navnet refererer til Hinnoms dal utenfor Jerusalem, som historisk ble brukt til avfallsforbrenning og tidligere barneofringer til falske guder.
Menneskebud: Fariseerne hadde innført over 500 lover (takanote) for å "vokte" Torah, men disse ble ofte viktigere enn selve Guds lov.
Skilsmissebrev: I det første århundre krevde en lovlig skilsmisse et "get" (skilsmissebrev) for at kvinnen skulle ha juridisk beskyttelse.
Innsikt fra jødiske skrifter
I jødiske skrifter som Talmud og Mishna ser vi at de skriftlærde forsøkte å bygge et "gjerde rundt Torah" for at folk ikke engang skulle komme i nærheten av å synde. I Matteus 5 refererer Jeshua til "den minste bokstav" og en "tøddel". Den minste bokstaven i det hebraiske alfabetet er Jod. En "tøddel" refererer til de små kronene eller pennestrøkene som skiller hebraiske bokstaver fra hverandre i Torah-rullene. Ved å bruke dette presise skriftlige bildet bekrefter Jeshua at Jehovahs instruksjoner forblir intakte ned til minste detalj.
Jod og Tøddel: Jod er den minste bokstaven i det hebraiske alfabetet. En "tøddel" (keraia) er de små dekorative pennestrøkene eller krokene som skiller liknende bokstaver i en Torah-rull.
Moses' stol: Lærere i synagogen satt i "Moses' stol" når de utla loven med autoritet.
Sanhedrin: "Rådet" nevnt i vers 22 var Sanhedrin, den jødiske høyesteretten bestående av 71 dommere.
Takanote: Talmud og Mishna inneholder tusenvis av regler skapt av rabbinere (takanote) som Jeshua ofte kom i konflikt med fordi de satte Guds ord ut av kraft.
Presept på presept: Loven er skrevet i en juridisk kode: «bud på bud, linje på linje». For å forstå betydningen av et enkelt vers, må man samle bevis fra hele Skriften som en advokat som forbereder en rettssak.
Verdt å merke seg
Et svært viktig teologisk poeng som kommer frem her, er skillet mellom rettferdiggjørelse (frelse) og helliggjørelse. Loven (Torah) ble aldri gitt for at vi skulle oppnå frelse ved å holde den; vi blir frelst og rettferdiggjort ved nåde gjennom tro. Men helliggjørelse – hvordan vi lever etter at vi har blitt frelst – handler om å vandre i lydighet mot Guds bud.
Som Jeshua lærer sine lærlinger, er å holde budene den riktige og forventede responsen på Jehovahs nåde og frelse. Å elske Messias innebærer å aktivt strebe etter å holde Jehovahs bud, slik Jeshua selv gjorde.
Anomia (Lovløshet): I grunnteksten brukes ofte ordet anomia om å leve uten Torah. Jeshua advarer mot dette og kaller folk tilbake til lydighet av kjærlighet.
Nåde og lov: Nåde er ikke en tillatelse til å bryte loven, men en guddommelig kraft til å leve et hellig liv i en pervers verden.
En jødisk Jeshua: Hele Bergprekenen er rotet i hebraisk kultur og forståelse av Tanakh (Det gamle testamentet). Uten denne forståelsen blir hans ord ofte redusert til "enigmatiske platityder".
Loven som speil: Jakob (Jeshua sin bror) kaller loven for et speil som vi skal dømme oss selv i. Å handle etter lovens intensjon er det som kalles «frihetens fullkomne lov».
Lovens forbannelse: Når Messias frikjøpte oss fra «lovens forbannelse», betyr det at han fjernet straffen for lovbrudd (dødsstraffen), ikke selve lovboken eller instruksjonene.
SALTET
Her er en dypere gjennomgang av Matteus 5:13 og spørsmålet om hvordan saltet mister sin kraft, basert på den greske grunnteksten og den historiske konteksten i kildene.
Norsk oversettelse fra grunnteksten (gresk)
Dere er jordens salt. Men hvis saltet har mistet sin kraft [smak], hva skal man salte med? Det er ikke lenger dugelig til noe, unntatt å bli kastet ut og tråkket på av menneskene.
Forklaringer og innsikt i emnet
I bibelsk sammenheng fungerer salt som et bevaringsmiddel for sannheten og som et symbol på pakten mellom Jehovah og Hans folk. Saltet mister sin kraft når:
Sannheten utvannes: Når det sanne "evangeliet om riket" blir erstattet med menneskeskapte tradisjoner og religiøse systemer, mister etterfølgerne sin preserverende kraft i verden.
"Greasy Grace" (Billig nåde): Saltet mister sin virkning når man bruker nåden som en lisens eller unnskyldning for å bryte Jehovahs bud.
Mangel på lydighet: Jeshua poengterer at de som kaller Ham "Herre", men ikke holder budene, er som salt uten kraft; de er ekskludert fra det evige riket fordi deres liv ikke lenger vitner om Jehovahs karakter.
Hjertets tilstand: Å late som man lyder budene (ytre religiøsitet) uten å ha Torah skrevet på hjertet, gjør at man mister den åndelige vitaliteten som skal prege en lærling.
Historiske fakta om emnet
Renselse og forurensning: Salt i Midtøsten på Jeshuas tid var ofte urent og blandet med mineraler; hvis selve natriumkloridet ble vasket ut, satt man igjen med en verdiløs rest av støv og stein som ble kastet på veiene.
Konstantins innflytelse: Historisk sett ble "saltet" utvannet da keiser Konstantin i det fjerde århundre forbød de bibelske høytidene og erstattet dem med babylonsk og romersk solguddyrkelse, som påskefeiring for fruktbarhetsgudinnen Ishtar.
Religiøs splittelse: Uten sammenhengen i tid og kultur ender Jeshuas ord opp som "enigmatiske platityder" som tolkes inn i 50 000 ulike kirkesamfunn, noe som svekker vitnesbyrdets kraft.
Forfølgelse: Jeshua advarte om at de sanne etterfølgerne ville bli hatet og forfulgt av de religiøse systemene, akkurat som Han selv ble det.
Innsikt fra jødiske skrifter
Takanote: Jødiske skrifter som Talmud beskriver takanote – lover vedtatt av rabbinere som endrer eller opphever bibelsk lov.
Menneskebud vs. Guds ord: Jeshua forklarte at ved å følge disse menneskeskapte reglene (tradisjoner), satte de religiøse lederne Guds ord ut av kraft, som er det samme som at saltet mister sin smak.
Sanhedrin og kontroll: Fariseerne, som kontrollerte Sanhedrin, krevde at de alene skulle autentisere Messias, og deres fokus på ytre ritualer (som rituell håndvask) overskygget ofte lovens sanne intensjon.
Gjerde rundt loven: Tradisjonen med å bygge et "gjerde" rundt Torah for å beskytte den, endte ofte opp med å bli et fengsel av regler som hindret folk i å ha et levende forhold til Jehovah.
Verdt å merke seg
Anomia: Det greske ordet for lovløshet, anomia, betyr bokstavelig talt å leve "uten Torah". Jeshua advarer om at iniquitet (lovløshet) vil ta overhånd i de siste dager, noe som fører til at kjærligheten blir kald hos mange.
Sanksjonering: Å være "jordens salt" handler om helliggjørelse (sanksjonering) – prosessen med å lære å vandre i lydighet mot Jehovahs bud etter at man har blitt rettferdiggjort ved tro.
Dulos-tjenere: De sanne etterfølgerne beskrives som dulos – "solgte" båndslaver som frivillig har gitt sitt liv til Mesteren for alltid, og det er disse som beholder sin kraft som salt.
ØYE FOR ØYE
Her er en dypere gjennomgang av Matteus 5:38 og bakgrunnen for uttrykket «øye for øye», basert på grunnteksten og den historiske konteksten.
Norsk oversettelse fra grunnteksten (gresk)
«Dere har hørt det er sagt: 'Øye for øye og tann for tann.'»
Forklaringer og innsikt i emnet
Lovens loddsnor: Jeshua bruker dette uttrykket for å skille mellom Guds evige instruksjoner og menneskers regler som ble brukt til å intimidere eller manipulere massene. Han forklarer at loven ikke bare er bokstav, men har en «ånd» eller en hensikt (intent) som vi må forstå.
Begrensning av hevn: Prinsippet om «øye for øye» ( Lex Talionis ) var opprinnelig gitt for å sette en sivilrettslig grense for straff. Det sikret at straffen ikke var større enn skaden som var påført, noe som forhindret ukontrollerte blodhevner.
Juridisk dokument: Torah er ikke bare en religiøs byrde, men fungerer som en nasjonal konstitusjon og lovbok for rettferdig livsførsel.
Straffebestemmelser: Loven inneholder både obligatoriske påbud og betingede sanksjoner (straffer). «Øye for øye» tilhører kategorien for straff og sivil erstatning.
Historiske fakta om emnet, bruken og forklaringer om tradisjonene
Romersk og jødisk rett: På Jeshuas tid fungerte synagogene som rettssaler hvor dommere felte dommer. Begreper som å «binde og løse» var juridiske termer for å ilegge eller fjerne en sanksjon.
Fra bokstav til penger: Innen det første århundre ble «øye for øye» nesten utelukkende praktisert som økonomisk kompensasjon for verdien av det tapte lemmet, snarere enn en bokstavelig lemlestelse.
Menneskebud (Takanote): Fariseerne hadde innført tusenvis av tilleggsregler ( takanote ) som endret eller utvidet den bibelske loven. Jeshua utfordret disse tradisjonene og pekte tilbake på lovens egentlige mål: kjærlighet og barmhjertighet.
Konstantins brudd: Senere i historien ble koblingen mellom Messias og Torah brutt av keiser Konstantin, som erstattet de bibelske høytidene og lovforståelsen med hedenske tradisjoner.
Innsikt fra jødiske skrifter
Mishna og Talmud: Disse skriftene inneholder omfattende diskusjoner om hvordan skadeserstatning skal beregnes. De skriftlærde satt i «Moses' stol» og hadde autoritet til å utlegge loven.
Gjerde rundt loven: Jødisk tradisjon forsøkte å bygge et «gjerde» rundt Torah for å hindre folk i å bryte budene, men Jeshua viste at disse gjerdene ofte ble brukt til å sette Guds ord ut av kraft til fordel for tradisjoner.
Presept på presept: Loven er skrevet i en juridisk kode: «bud på bud, linje på linje». For å forstå betydningen av et enkelt vers, må man samle bevis fra hele Skriften som en advokat som forbereder en rettssak.
Verdt å merke seg
Justifisering vs. Sanksjonering: Det er avgjørende å skille mellom å bli frelst (rettferdiggjørelse) og å leve rettferdig (helliggjørelse/sanksjonering). Loven ble aldri gitt for å gi frelse, men for å definere hvordan et frelst menneske skal leve i lydighet mot Jehovah.
Loven som speil: Jakob (Jeshua sin bror) kaller loven for et speil som vi skal dømme oss selv i. Å handle etter lovens intensjon er det som kalles «frihetens fullkomne lov».
Lovens forbannelse: Når Messias frikjøpte oss fra «lovens forbannelse», betyr det at han fjernet straffen for lovbrudd (dødsstraffen), ikke selve lovboken eller instruksjonene.