Matteus Evangeliet
Kapittel 6
Innholdsfortegnelse
Matteus Kapittel 6
Her er en gjennomgang av Matteus kapittel 6 med oversettelse fra den greske grunnteksten, forklaringer og historisk-jødiske perspektiver.
Oversettelse av Matteus 6
Vokt dere så dere ikke utøver deres rettferdighet for øynene på menneskene for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far, som er i himmelen.
Når du gir barmhjertighetsgaver, skal du ikke blåse i basun foran deg, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli hyllet av menneskene. Sannelig sier jeg dere: De har allerede fått sin lønn. Men når du gir en barmhjertighetsgave, skal ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Og når dere ber, skal dere ikke være som hyklerne. De elsker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for menneskene. Sannelig sier jeg dere: De har allerede fått sin lønn. Men du, når du ber, gå inn i ditt enerom, lukk døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord slik hedningene gjør, for de tror de blir bønnhørt fordi de bruker mange ord. Vær ikke lik dem! For deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham om det.
Slik skal dere da be: Vår Far, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og tilgi oss vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.
For hvis dere tilgir menneskene deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere. Men hvis dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.
Når dere faster, skal dere ikke gå med mørkt ansikt slik hyklerne gjør. De gjør ansiktene sine ukjennelige for å vise menneskene at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har allerede fått sin lønn. Men du, når du faster, salv ditt hode og vask ditt ansikt, så menneskene ikke ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn eller stjeler. For der din skatt er, vil også ditt hjerte være.
Øyet er kroppens lampe. Hvis ditt øye er uplettet, blir hele din kropp fylt av lys. Men hvis ditt øye er ondt, blir hele din kropp lagt i mørke. Hvis lyset i deg er mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!
Ingen kan tjene to herrer. Han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Jehovah og mammon (rikdommen).
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i låver, og likevel gir deres himmelske Far dem føde. Er ikke dere langt mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Jehovah kler gresset på marken slik, det som står i dag og kastes i ovnen i morgen, skal han ikke da mye mer kle dere, dere lite troende?
Vær altså ikke bekymret og si: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk først Jehovahs rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg. Vær altså ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen skal bekymre seg for sitt. Hver dag har nok med sin egen plage.
FADERVÅR
Her er en dypere og mer utdypende forklaring av Fadervår (Matteus 6:9–13), sett fra et hebraisk og gresk språklig perspektiv, samt den historiske og jødiske konteksten bønnen ble gitt i.
Når Jeshua underviser i denne bønnen, gir han ikke en remse som skal gjentas mekanisk (noe han nettopp advarte mot i vers 7). Han gir derimot et mønster eller et rammeverk for hvordan vi skal rette våre liv og våre bønner mot Jehovah.
Vers 9: Relasjonen og Guds hellighet
«Vår Far, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig.»
Hebraisk og gresk innsikt: På gresk står det Pater hēmōn (Vår Far), som på hebraisk er Avinu. I jødisk tradisjon var det vanlig å omtale Gud som Far for å uttrykke et intimt, men respektfullt fohold. Bruken av flertall, «Vår», minner den bedende på at man er en del av et større fellesskap, Guds folk, og ikke bare et isolert individ.
Helliggjørelsen av Navnet: Bønnen «La ditt navn holdes hellig» (gresk: hagiasthetō to onoma sou, hebraisk: yitkaddesh shimcha) er et sentralt jødisk konsept kjent som Kiddush Hashem. Dette handler ikke bare om å uttale navnet Jehovah med respekt, men om å leve på en slik måte at Guds karakter blir æret gjennom våre handlinger. Hvis en som kaller seg Guds tjener handler urettferdig, vanhelliger han Guds navn (Chillul Hashem).
Jødisk parallell: Denne innledningen er nesten identisk med åpningen i den eldgamle jødiske bønnen Kaddish: «La hans store navn bli opphøyet og helliget i den verden han har skapt etter sin vilje.»
Vers 10: Å bringe himmelen til jorden
«La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.»
Hebraisk og gresk innsikt: «Ditt rike» (gresk: basileia, hebraisk: malkut) refererer ikke primært til et sted (himmelen etter døden), men til Guds herredømme og kongemakt.
Guds vilje: Bønnen uttrykker et aktivt ønske om at Jehovahs vilje – slik den er åpenbart i hans instruksjoner (Toraen) – skal bli fulgt og manifestert blant mennesker, akkurat slik englene utfører hans vilje feilfritt i den himmelske dimensjonen. Å be denne bønnen er å overgi sin egen vilje (sitt «kjøtt») for å la Messias' og Guds vilje styre ens liv og samfunn.
Vers 11: Manna-prinsippet og daglig tillit
«Gi oss i dag vårt daglige brød.»
Hebraisk og gresk innsikt: Det greske ordet for «daglige» er epiousios. Dette er et svært sjeldent ord som bare finnes her i hele antikkens greske litteratur. Det kan oversettes som «brødet for vår overlevelse», «det nødvendige brødet», eller «brødet for morgendagen».
Historisk kontekst: Bønnen trekker linjer tilbake til ørkenvandringen (2. Mosebok 16), der folket måtte stole på at Jehovah ga dem nøyaktig den mannaen de trengte for én dag av gangen. Hvis de prøvde å samle opp for fremtiden av frykt eller grådighet, råtnet det. Bønnen lærer oss radikal avhengighet av Gud for våre fysiske behov, uten å la bekymringen for morgendagen ta over (noe Jeshua utdyper i vers 25-34).
Vers 12: Tilgivelse som en toveiskontrakt
«Og tilgi oss vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere.»
Hebraisk og gresk innsikt: Det greske ordet opheilēmata betyr bokstavelig talt «gjeld». I det arameiske og hebraiske språket på Jeshuas tid ble ordet for gjeld (chovot) brukt som et idiom for synd. Å synde var å stå i gjeld til den hellige Gud.
Betinget nåde: Dette er det eneste punktet i bønnen Jeshua stopper opp for å utdype umiddelbart etterpå (vers 14-15). Han etablerer et sterkt teologisk prinsipp: Jehovahs tilgivelse av våre synder er uløselig knyttet til vår egen villighet til å tilgi dem som har syndet (står i gjeld) mot oss. Holder vi på bitterhet, blokkerer vi for Guds nåde i våre egne liv.
Vers 13: Åndelig beskyttelse og den endelige seier
«Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.»
Hebraisk og gresk innsikt: Ordet for fristelse/prøvelse på gresk er peirasmos (hebraisk: nisayon). Jakobs brev 1:13 slår fast at Gud ikke frister noen til det onde. Bønnen er derfor en ydmyk bønn om beskyttelse: «Led oss ikke inn i situasjoner der vår tro blir testet over evne.»
Frels oss fra det onde: På gresk står det tou ponērou, som best oversettes som «den onde» (personifisert, det vil si Ha-Satan/Djevelen), ikke bare "det onde" som et abstrakt konsept. Det er en bønn om å bli reddet fra den ondes snarer og angrep.
Doksologien (lovprisningen): «For riket er ditt, makten og æren...» Denne avslutningen finnes ikke i de aller eldste greske manuskriptene av Matteus, men ble lagt til av tidlige troende og ble en del av den bysantinske teksttradisjonen. Den er en direkte gjenklang av kong Davids bønn i 1. Krønikebok 29:11: "Din, Jehovah, er storheten, makten, herligheten, glansen og majesteten... Ditt er riket...". Selv om det muligens er et liturgisk tillegg, er det fullstendig i tråd med skriftens og Jeshuas teologi.
Verdt å merke seg
Strukturen: Bønnen er delt inn i to hoveddeler. Den første delen (vers 9-10) er utelukkende fokusert på Jehovah, hans ære, og hans rike. Den andre delen (vers 11-13) fokuserer på menneskets behov: fysisk føde, relasjonell tilgivelse, og åndelig beskyttelse. Dette viser at rett bønn starter med å søke Guds vilje før man presenterer sine egne behov.
Kolletiv bønn: Legg merke til at pronomenene i bønnen utelukkende er i flertall: Vår, vi, oss. Bønnen er kollektiv, ikke ego-sentrert. Den uttrykker ansvar for medmennesker og Guds menighet.
Sammenheng med loven (Toraen): Jeshua forkaster ikke loven i denne bønnen, men han oppsummerer hjertet i den. Å hellige Guds navn og bygge hans rike er selve formålet med Toraen, og daglig avhengighet og tilgivelse er frukten av et liv levd i pakt med Jehovah.
Forklaringer og innsikt
Evangeliet om riket: Kapittelet er en sentral del av bergprekenen, hvor Jeshua underviser i «evangeliet om riket». Dette handler ikke om en ny religion, men om å forklare den sanne betydningen av Toraens instruksjoner.
Hjertets innstilling: Jeshua flytter fokus fra ytre religiøse handlinger til hjertets motiver. Rettferdighet skal ikke utøves for å imponere mennesker, men som en respons på kjærlighet til Jehovah.
Lovens ånd: Undervisningen illustrerer «lovens ånd» – det vil si lovgiverens hensikt og intensjon. For eksempel er ikke bønn og faste bare ritualer, men verktøy for helliggjørelse (sanctification), som er en pågående prosess med å leve i lydighet.
Guds rike vs. Mammon: Jeshua lærer at man må velge side. Å søke Guds rike først betyr å underordne seg Jehovahs styre og hans rettferdige lover i stedet for å la seg styre av bekymringer for materielle behov.
Historiske fakta og tradisjoner
Synagogens rolle: På Jeshuas tid var synagogene sentrum for det jødiske religiøse livet, ledet av fariseerne. Her ble Toraen lest hver sabbat. Jeshua kritiserte de som brukte disse arenaene til å fremheve sin egen fromhet fremfor å ære Jehovah.
Å blåse i basun: Dette refererer sannsynligvis til en tradisjon knyttet til innsamling av almisser ved tempelet eller i synagogene, hvor offentliggjøring av store gaver ble brukt for å oppnå status.
Enerommet: Jødiske hus på denne tiden hadde ofte et lite, indre rom (tameion) brukt til oppbevaring, som ga det privatlivet som var nødvendig for personlig bønn, i motsetning til de offentlige bønnetidene.
Innsikt fra jødiske skrifter
Tzedakah (Rettferdighet/Almisser): I jødisk tradisjon og i Talmud er Tzedakah (å gi til trengende) ikke bare sett på som barmhjertighet, men som en juridisk og moralsk forpliktelse (rettferdighet). Jeshua korrigerer praksisen slik at den forblir en sak mellom individet og Jehovah.
Bønnens struktur: «Vår Far»-bønnen har dype likhetstrekk med den jødiske bønnen Kaddish («Helliget vorde ditt navn...»). Den understreker det jødiske konseptet om at Guds rike må etableres på jorden gjennom lydighet mot Hans vilje.
Mishnah og faste: Mishnah inneholder egne traktater om faste (Ta'anit), som ofte ble utført offentlig i tider med tørke eller nød. Jeshua advarer mot å gjøre den personlige fasten til en offentlig forestilling.
Verdt å merke seg (Avsluttende)
Mammon: Et arameisk ord for rikdom eller eiendom. Jeshua personifiserer det som en falsk gud som kjemper om menneskets lojalitet.
Ondt øye vs. godt øye: Dette er hebraiske idiomer. Et «godt øye» (ayin tovah) betyr å være raus og barmhjertig, mens et «ondt øye» (ayin ra'ah) betyr å være gjerrig og misunnelig.
Alen: En måleenhet basert på lengden av en underarm (ca. 45-52 cm). Her brukes det metaforisk om å forlenge livet.
Rettferdighet (Dikaiosyne): I denne sammenhengen betyr det å leve i overensstemmelse med Jehovahs instruksjoner (Toraen), som er selve definisjonen på rettferdig oppførsel.