Matteus Evangeliet
Kapittel 9
Her er en gjennomgang av Matteus kapittel 9, med oversettelse fra gresk grunntekst og innsikt basert på de gitte kildene og bibelsk kontekst.
Innholdsfortegnelse
Norsk oversettelse fra gresk grunntekst
Så steg Jeshua i en båt, satte over og kom til sin egen by.
Og se, de bar til ham en lam mann som lå på en seng. Da Jeshua så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg tilgitt.»
Da sa noen av de skriftlærde ved seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»
Men Jeshua så deres tanker og sa: «Hvorfor tenker dere så ondt i deres hjerter? For hva er lettest å si: ‘Dine synder er deg tilgitt’, eller å si: ‘Stå opp og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder» – så sa han til den lamme: «Stå opp, ta din seng og gå til ditt hus!»
Og han sto opp og gikk hjem til sitt hus. Da folkemengden så dette, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt mennesker slik myndighet.
Da Jeshua gikk videre derfra, så han en mann som satt på tollboden, han het Matteus. Han sa til ham: «Følg meg!» Og han sto opp og fulgte ham.
Og det skjedde mens Jeshua holdt måltid i huset, se, da kom mange tollere og syndere og satte seg til bords med ham og disiplene hans. Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?»
Men da Jeshua hørte det, sa han til dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke. Gå og lær hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer.’ For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
Da kom Johannes' disipler til ham og sa: «Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, mens dine disipler ikke faster?»
Jeshua sa til dem: «Kan vel bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg; for lappen vil rive med seg noe av plagget, og riften blir verre. Heller ikke fyller man ny vin i gamle skinnflasker; for da revner flaskene, vinen renner ut og flaskene blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnflasker, så blir begge deler bevart.»
Mens han talte dette til dem, se, da kom en forstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.» Jeshua sto opp og fulgte ham sammen med sine disipler.
Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved minnekvasten (tzitzit) på kappen hans. For hun sa ved seg selv: «Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frelst.» Men Jeshua vendte seg om, så henne og sa: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frelst fra den samme stunden.
Da Jeshua kom til forstanderens hus og så fløytespillerne og den støyende hopen, sa han til dem: «Gå bort! For jenta er ikke død, hun sover.» Men de lo ham ut. Da hopen var drevet ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og jenta sto opp. Ryktet om dette spredte seg over hele det landet.
Da Jeshua gikk videre derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: «Miskunn deg over oss, du sønn av David!» Da han var kommet i hus, gikk de blinde til ham. Jeshua sa til dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte: «Ja, Jehovah.» Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skje dere etter din tro.» Og øynene deres ble åpnet. Jeshua sa strengt til dem: «Se til at ingen får vite dette!» Men de gikk ut og spredte ryktet om ham i hele det landet.
Da de gikk ut, se, da bar de til ham en stum mann som var besatt av en demon. Da demonen var drevet ut, talte den stumme. Folkemengden undret seg og sa: «Aldri har slikt vært sett i Israel.» Men fariseerne sa: «Det er ved demonenes fyrste han driver demonene ut.»
Og Jeshua dro omkring i alle byene og landsbyene; han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all plage. Da han så folkemengden, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var medtatte og hjelpeløse som sauer uten hyrde. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor Jehovah av høsten at han sender ut arbeidere til sin høst.»
Forklaringer og innsikt i emnet
Matteus 9 viser Messias' autoritet over både den fysiske og åndelige verden gjennom en serie mirakler som bekrefter hans identitet som den lovede profeten. Kapittelet illustrerer hvordan Jeshua bevisst utfordret de menneskeskapte reglene til datidens religiøse ledere for å gjenopprette fokuset på Guds sanne vilje.
- Autoritet til å tilgi synder: Da Jeshua tilga den lamme mannen, utfordret han de skriftlærdes oppfatning av hvem som hadde guddommelig myndighet. Ved å helbrede mannen fysisk, beviste han sin åndelige myndighet til å løse folk fra syndens konsekvenser.
- Kall av "syndere": Valget av tolleren Matteus viser at evangeliet om riket ikke var forbeholdt de selvrettferdige, men for dem som erkjente sitt behov for helbredelse og omvendelse.
- Ny vin i nye flasker: Jeshua forklarer at hans tjeneste representerer en fornyelse som ikke kan tvinges inn i de foreldede, menneskeskapte tradisjonene til fariseerne. Det handler om å ha loven skrevet på hjertet gjennom den hellige ånd, snarere enn bare ytre regler.
Historiske fakta og tradisjoner
- Tollere (Publicans): På Jeshuas tid ble tollere sett på som uærlige tjenestemenn for en korrupt regjering. De ble ofte betraktet som landssvikere fordi de krevde inn skatt til Roma og ofte tok mer enn det som var fastsatt for personlig vinning.
- Sørgetradisjoner: Da Jeshua kom til forstanderens hus, så han fløytespillere og en støyende hop. Dette var en del av de profesjonelle sørgeskikkene i Midtøsten, hvor man leide inn musikere og gråtekoner for å markere et dødsfall offentlig.
- Klesdrakt og Tzitzit: Kvinnen som led av blødninger rørte ved "minnekvasten" (tzitzit) på Jeshuas kappe. Ifølge Mose lov (4. Mos 15,38-39) skulle israelittene bære kvaster på hjørnene av klærne sine for å huske Jehovahs bud. Malaki profeterte at "rettferdighetens sol" skulle komme med helbredelse i sine "vinger" (kanaph), som også betyr hjørnene på en kappe der disse kvastene hang.
Innsikt fra jødiske skrifter
- Fariseernes tolkning av loven: Jødiske skrifter som Mishna og Talmud detaljerer de mange "takanote" (menneskeskapte lover) som fariseerne innførte for å lage et "gjerde" rundt Torah. Jeshua konfronterte ofte disse reglene, spesielt når de hindret barmhjertighet og helbredelse.
- Rituell urenhet: Kvinnen med blødninger ville ifølge Tredje Mosebok 15 bli regnet som rituelt uren, noe som innebar at alt hun rørte ved også ble urent. I den muntlige loven (Mishna) ble disse reglene ytterligere spesifisert. Ved å la henne røre seg uten å bli "defilert", viste Jeshua at hans hellighet var mektigere enn urenhet.
- Menneskesønnen og Messias-forventninger: Tittelen "sønn av David", som de blinde brukte, var en direkte henvisning til den forventede Messias som skulle helbrede blinde og døve, slik profeten Jesaja hadde erklært.
Verdt å merke seg
- Matteus' språk: Tidlige kirkehistorikere som Eusebius og Papias bekreftet at Matteus opprinnelig skrev sitt evangelium på hebraisk, og at det senere ble oversatt til gresk.
- Navnet Jeshua: Navnet Jeshua (hebraisk: Yeshua) er en kortform av Yahushua, som betyr "Jehovah frelser". Navnet forklarer hans misjon: "han skal frelse sitt folk fra deres synder".
- Menneskesønnen: Dette er en hebraisk talemåte som Jeshua ofte brukte om seg selv ("jeg selv" eller "dette mennesket"), men som også peker mot den apokalyptiske skikkelsen i Daniels bok.
- Jehovah: Guds memorialnavn JHVH opptrer nesten 7 000 ganger i de hebraiske skriftene og uttrykker hans evige natur.