Matteus Evangeliet
Kapittel 10
Innholdsfortegnelse
Dette kapittelet i Matteus-evangeliet fokuserer på Jeshuas utvelgelse og utsendelse av de tolv disiplene, deres instruksjoner for tjenesten, og advarsler om den forfølgelsen som ville komme.
Oversettelse av Matteus 10
Han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem myndighet over urene ånder, til å drive dem ut og til å helbrede alle slags sykdommer og alle slags plager.
Navnene på de tolv apostlene er disse: Først Simon, som kalles Kefa, og hans bror Andreas; Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannen; Filip og Bartolomeus; Tomas og tolleren Matteus; Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus; Simon Kananeeren og Judas Iskariot, han som også forrådte ham.
Disse tolv sendte Jeshua ut og bød dem: «Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanenes byer. Gå heller til de tapte fårene av Israels hus. Og når dere går, skal dere forkynne og si: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Helbred syke, rens spedalske, oppvekk døde, driv ut demoner. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. Ta ikke med dere gull eller sølv eller kobber i beltene deres, heller ikke veske for reisen, eller to kapper, eller sandaler, eller stav; for arbeideren er sin mat verd.
Hvilken by eller landsby dere enn kommer inn i, så undersøk hvem som er verdig der, og bli der til dere drar videre. Når dere kommer inn i et hus, så hils det. Hvis huset er verdig, skal deres fred komme over det; men hvis det ikke er verdig, skal deres fred vende tilbake til dere selv. Og hvis noen ikke tar imot dere eller hører deres ord, da skal dere riste støvet av føttene når dere forlater det huset eller den byen. Sannelig sier jeg dere: Det skal bli tåleligere for Sodomas og Gomorras land på dommens dag enn for den byen.
Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer. Men vokt dere for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og piske dere i sine synagoger. Dere skal også føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, som et vitnesbyrd for dem og for hedningene. Men når de overgir dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan eller hva dere skal tale; for det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler i dere.
Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Barn skal reise seg mot foreldre og bringe dem i døden. Dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke bli ferdige med Israels byer før Menneskesønnen kommer.
En disippel er ikke over sin lærer, heller ikke en tjener over sin herre. Det er nok for disippelen at han blir som sin lærer, og tjeneren som sin herre. Har de kalt husbonden Beelsebul, hvor mye mer skal de ikke da kalle hans husfolk! Vær derfor ikke redde for dem. For ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent. Det jeg sier dere i mørket, det skal dere tale i lyset; og det dere får høre i øret, det skal dere forkynne fra takene.
Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i Gehenna. Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far vil det. Men til og med hårene dere har på hodet, er alle telt. Vær derfor ikke redde; dere er mer verd enn mange spurver.
Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg bekjenne for min Far som er i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far som er i himmelen. Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. For jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, og mellom en svigerdatter og hennes svigermor. En manns husfolk skal bli hans fiender. Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Og den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig. Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verdig. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig fordi han er en rettferdig, skal få en rettferdigs lønn. Og den som gir en av disse små så mye som et beger kaldt vann å drikke, fordi han er en disippel – sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn.»
Forklaringer og innsikt
Hovedtemaet i Matteus 10 er den "begrensede utsendelsen" av disiplene til Israels folk. Jeshua instruerer dem spesifikt om å gå til de "tapte fårene av Israels hus". Dette gjenspeiler profetier om at Messias først skulle samle de spredte stammene av Israel og gjenopprette pakten med dem. Budskapet de forkynte var "Himmelriket er kommet nær". Dette innebar en oppfordring til teshuva (omvendelse) – å vende tilbake til Jehovahs opprinnelige instruksjoner (Torah) og bort fra mannsforkynte regler som tynget folket. Jeshua ga dem myndighet til å utføre tegn og under for å bekrefte at dette budskapet var fra himmelen. Sverdet Jeshua snakker om i vers 34 er ikke et fysisk våpen, men "sannhetens sverd" som skaper skille mellom tradisjon og Guds ord. Hans lære utfordret de etablerte religiøse systemene (farsiseismen), noe som uunngåelig ville føre til splid selv innad i familier.
Historiske fakta om emnet
I det første århundret var Israel under romersk okkupasjon. Religiøst sett var samfunnet preget av konflikter mellom ulike sekter som fariseere og saddukeere. Fariseerne hadde innført hundrevis av takanote (tilleggslover) for å "gjerde inn" loven, noe Jeshua ofte kritiserte som menneskebud som satte Guds ord ut av kraft. Disiplenes utrustning (eller mangel på sådan) i vers 9-10 reflekterer datidens gjestfrihetskultur. Det ble forventet at reisende lærere og profeter ble tatt imot og gitt husly av de lokale innbyggerne. Instruksjonen om å riste støvet av føttene (vers 14) var en kjent symbolsk handling for å vise at en by ble ansett som rituelt uren eller hedensk dersom de avviste Jehovahs sendebud.
Innsikt fra jødiske skrifter
Konseptet med en shaliach (hebraisk for "en som er sendt", tilsvarer det greske apostolos) er sentralt i jødisk rettstenkning og Talmud. En shaliach fungerer med den fulle autoriteten til den som sender ham; i jødisk tradisjon sies det at "en manns utsending er som mannen selv". Dette forklarer Jeshuas ord i vers 40: "Den som tar imot dere, tar imot meg". Mishna og Talmud (f.eks. traktatene Shabbat og Sanhedrin) beskriver de lokale domstolene og disiplinærsystemene i synagogene hvor pisking (vers 17) ble brukt som straff for brudd på religiøse vedtekter. Josefus Flavius dokumenterer i sine historiske skrifter den intense religiøse og politiske spenningen i Galilea, noe som gir bakgrunn for Jeshuas advarsler om forfølgelse og hat.
Verdt å merke seg
Shaliach vs. Apostolos: Ordet "apostel" kommer fra gresk apostolos, men bakteppet er det hebraiske shaliach. Dette er en juridisk representant snarere enn bare en budbringer.
Himmelriket: For disiplene betydde ikke dette et sted man drar etter døden, men etableringen av Jehovahs styre og lov (Torah) på jorden under Messias.
Sverd (Machaira): Brukt i vers 34 for å betegne splittelse. Jeshua poengterer at sannheten fungerer som en skillelinje mellom de som følger Jehovahs evige bud og de som følger menneskeskapte tradisjoner.
Gehenna: Ofte oversatt med helvete, men refererte historisk til Hinnoms dal utenfor Jerusalem, et sted for brenning av avfall, brukt som et bilde på den endelige tilintetgjørelsen av de ugudelige.