Matteus Evangeliet

Kapittel 15

1. Oversettelse fra grunnteksten

Her er en grundig gjennomgang og oversettelse av Matteus kapittel 15 fra den greske grunnteksten.

1 Da kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jeshua og sa: 2 «Hvorfor bryter disiplene dine de eldstes tradisjon? De vasker ikke hendene når de skal spise brød.» 3 Han svarte og sa til dem: «Hvorfor bryter dere selv Jehovahs bud på grunn av tradisjonen deres? 4 For Jehovah har sagt: ‘Ære din far og din mor’, og: ‘Den som taler ondt om far eller mor, skal dø.’ 5 Men dere sier: ‘Den som sier til far eller mor: Det du skulle hatt som hjelp fra meg, er en offergave (Korban) til templet’ – 6 han trenger ikke å ære sin far eller sin mor. Slik har dere gjort Jehovahs ord ugyldig på grunn av tradisjonen deres. 7 Hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: 8 ‘Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg. 9 Men de dyrker meg forgjeves når de lærer læresetninger som er menneskebud.’»

10 Så kalte han folkemengden til seg og sa til dem: «Hør og forstå! 11 Det er ikke det som går inn i munnen, som gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»

12 Da kom disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette ordet?» 13 Men han svarte og sa: «Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot. 14 La dem være! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, faller de begge i grøfta.»

15 Da svarte Peter og sa til ham: «Forklar oss denne lignelsen.» 16 Jeshua sa: «Er også dere ennå uten forstand? 17 Forstår dere ikke at alt som går inn i munnen, går ned i magen og kastes ut i utløpet? 18 Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det er dette som gjør mennesket urent. 19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd og bespottelse. 20 Dette er det som gjør mennesket urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.»

21 Jeshua dro derfra og trakk seg tilbake til områdene ved Tyros og Sidon. 22 Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte til ham: «Miskunn deg over meg, Herre, Davids sønn! Min datter plages ille av en demon.» 23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Send henne bort, for hun roper etter oss.» 24 Han svarte og sa: «Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte fårene av Israels hus.» 25 Men hun kom og falt ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26 Han svarte og sa: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.» 27 Hun sa: «Ja, Herre, men de små hundene spiser jo av smulene som faller fra deres herrers bord.» 28 Da svarte Jeshua og sa til henne: «Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil.» Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.

29 Jeshua dro videre derfra og kom til Galileasjøen. Han gikk opp i fjellet og satte seg der. 30 Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, blinde, uføre, stumme og mange andre. De la dem for føttene hans, og han helbredet dem. 31 Folkemengden undret seg da de så at stumme talte, uføre ble friske, lamme gikk og blinde så; og de priste Israels Gud, Jehovah.

32 Men Jeshua kalte disiplene sine til seg og sa: «Jeg har inderlig medfølelse med folkemengden, for de har nå vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for at de ikke skal besvime på veien.» 33 Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få nok brød her i ødemarken til å mette en så stor folkemengde?» 34 Jeshua spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Sju, og noen få småfisker.» 35 Da bød han folkemengden å sette seg ned på bakken. 36 Han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga til folkemengden. 37 Alle spiste og ble mette, og de samlet opp det som var til overs av stykkene – sju fulle kurver. 38 De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn. 39 Da han hadde sendt folkemengden bort, gikk han i båten og kom til traktene ved Magadan.

2. Forklaringer og innsikt i emnet

TILBAKE TIL TOPPEN

Dette kapittelet sentrerer rundt konflikten mellom ytre religiøsitet og indre renhet.

• Tradisjon vs. Bud: Fariseerne fokuserte på den "muntlige loven" som en beskyttelse rundt Torahen. Jeshua påpeker at når disse tradisjonene undergraver de faktiske budene fra Jehovah (som å sørge for sine foreldre), blir de syndige.
• Hjertets tilstand: Jeshua redefinerer hva som gjør et menneske urent. Han flytter fokuset fra rituelle forskrifter om mat til de etiske og moralske utspringene i menneskets indre.
• Nåde til folkeslagene: Historien om den kanaaneiske kvinnen viser at Jeshuas misjon, selv om den primært var rettet mot Israel ("barna"), også strakte seg til ikke-jøder som viste tro. Dette foregriper den senere utbredelsen av budskapet om Messias til alle nasjoner.

3. Historiske fakta om emnet, bruken og forklaringer om tradisjonene

TILBAKE TIL TOPPEN

• Netilat Yadayim (Håndvask): Den rituelle vaskingen som nevnes i vers 2, handlet ikke om hygiene, men om rituell renhet. Prester måtte vaske hendene før de håndterte hellige gaver, men de skriftlærde hadde utvidet dette kravet til å gjelde alle lekfolk før et måltid.
• Korban: Dette var et hebraisk ord for en gave viet til Jehovah. Ved å erklære sin eiendom som "Korban", kunne en person juridisk sett unndra seg forpliktelsen til å bruke pengene på å forsørge trengende foreldre, samtidig som han selv kunne fortsette å bruke eiendommen. Jeshua fordømmer dette som religiøst hykleri.
• Tyros og Sidon: Dette var fønikiske havnebyer nord for Israel. At Jeshua dro hit, var uvanlig, da området var utpreget hedensk. Det understreker poenget hans om at tro finnes også utenfor Israels rituelle grenser.

4. Innsikt fra jødiske skrifter

TILBAKE TIL TOPPEN

• Mishna (Yadayim): Traktaten Yadayim i Mishna beskriver i detalj de komplekse reglene for hvordan hendene kan bli urene og hvordan de skal vaskes. Dette bekrefter at diskusjonen i Matteus 15 var et brennhelt tema i den samtidige jødiske jussen (Halakha).
• Mishna (Nedarim): I traktaten om løfter (Nedarim) ser vi hvordan løfter (som Korban) ble diskutert. Den jødiske tradisjonen var ofte delt, men Jeshua tar her en profetisk posisjon som setter det etiske budet om å ære foreldre over formelle løfter.
• Talmud (Berakhot 43b): Her diskuteres viktigheten av å vaske hendene, og det sies at den som forakter håndvask, risikerer å bli "utryddet fra verden". Dette forklarer hvorfor fariseerne ble så forarget over disiplenes oppførsel.
• Josefus (Antiquities): Josefus bekrefter at fariseerne hadde overlevert tradisjoner fra fedrene som ikke var skrevet ned i Moses' lover, nøyaktig det Jeshua kritiserer i vers 3.

5. Verdt å merke seg

TILBAKE TIL TOPPEN

• Hykler (Hupokritēs): Det greske ordet betyr opprinnelig en "skuespiller" som bærer en maske. Jeshua bruker det for å beskrive folk hvis ytre religiøse maske ikke stemmer overens med deres indre karakter.
• Hundene (Kunarion): Da Jeshua kaller kvinnen en "liten hund", bruker han det greske ordet for en huskult hund, ikke de ville gatehundene. Selv om det høres hardt ut, var det en test av hennes tro, og hennes svar viste en dyp forståelse av at Jehovahs velsignelse er rikelig nok for alle.
• Sju kurver: Ved bespisningen av de 5000 (kap. 14) ble det 12 kurver til overs (symbol på Israels 12 stammer). Her i kapittel 15, ved bespisningen av de 4000 (som fant sted i et område med flere ikke-jøder), ble det 7 kurver (symbol på fullkommenhet eller de 70 folkeslagene i jødisk tradisjon).
• Jehovahs ord: I vers 6 poengterer Jeshua at tradisjonen gjør "Jehovahs ord" ugyldig. Dette viser hans høye syn på skriftene som den ultimate autoritet over menneskelige tolkninger.