Matteus Evangeliet
Kapittel 17
Innholdsfortegnelse
Her er en grundig gjennomgang av Matteus kapittel 17, oversatt og forklart i samsvar med dine instruksjoner.
1. Oversettelse fra den greske grunnteksten
Seks dager senere tok Jeshua med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell i ensomhet.
Og han ble forvandlet foran øynene deres; hans ansikt lyste som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham.
Da tok Peter til orde og sa til Jeshua: «Herre, det er godt at vi er her.
Hvis du vil, skal jeg bygge tre hytter her: en til deg, en til Moses og en til Elia.»
Mens han ennå talte, se, da overskygget en lysende sky dem, og se, en røst kom ut av skyen og sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.
Hør (shema) ham!»
Da disiplene hørte dette, falt de ned på ansiktet og ble meget forferdet.
Men Jeshua gikk bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde.»
Da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jeshua alene.
Mens de gikk ned fra fjellet, ga Jeshua dem dette påbudet: «Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»
Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme?»
Jeshua svarte og sa til dem: «Elia kommer sannelig først og skal gjenreise alle ting.
Men jeg sier dere: Elia har allerede kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham alt de ville.
Slik skal også Menneskesønnen lide under dem.»
Da forsto disiplene at det var om døperen Johannes han hadde talt til dem.
Da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, falt på kne for ham og sa:
«Herre, ha barmhjertighet med min sønn, for han er månesyk og lider storlig;
ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
Jeg brakte ham til dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham.»
Da svarte Jeshua og sa: «Å, du vantro og forvendte slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere?
Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.»
Og Jeshua truet den onde ånden, og den fór ut av ham;
og gutten ble helbredet fra samme stund.
Da kom disiplene til Jeshua i enerom og sa: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
Jeshua sa til dem: «På grunn av deres vantro.
For sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit bort’, og det skal flytte seg.
Ingenting skal være umulig for dere.
Men dette slag drives ikke ut uten ved bønn og faste.»
Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jeshua til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,
og de skal drepe ham, og på den tredje dagen skal han oppstå.» Da ble de dypt bedrøvet.
Da de kom til Kapernaum, kom de som krevde inn tempelskatten til Peter og sa: «Betaler ikke deres mester tempelskatt?»
Han svarte: «Jo.» Da han kom inn i huset, kom Jeshua ham i forkjøpet og sa: «Hva mener du, Simon?
Av hvem tar jordens konger toll eller skatt? Av sine egne barn eller av de fremmede?»
Peter sa til ham: «Av de fremmede.» Jeshua sa til ham: «Da er barna fri.
Men for at vi ikke skal støte dem, så gå til sjøen, kast ut en krok og ta den første fisken som kommer opp.
Når du åpner gapet på den, skal du finne en statér.
Ta den og gi den til dem for meg og deg.»
2. Forklaringer og innsikt i emnet
Kapittel 17 markerer et vendepunkt i Jeshua sin tjeneste.
Etter at han i kapittel 16 har forutsagt sin lidelse, gir han her disiplene et glimt av sin himmelske herlighet for å styrke deres tro.
Forklarelsen (Metamorfosen): Hendelsen på fjellet viser Jeshua som oppfyllelsen av både Loven (representert ved Moses) og Profetene (representert ved Elia).
Hans lysende ansikt minner om Moses som strålte etter å ha vært med Jehovah, men Jeshua stråler av sin egen iboende guddommelighet.
Troens makt: Fortellingen om den syke gutten understreker at disiplenes manglende evne til å helbrede skyldtes "liten tro".
Sammenligningen med et sennepsfrø viser at det ikke er mengden tro, men objektet for troen (Jehovah) som betyr noe.
Sønneforhold og frihet: I diskusjonen om tempelskatten viser Jeshua at han, som Jehovahs Sønn, ikke er forpliktet til å betale skatt til sin fars hus.
Likevel velger han å gjøre det for ikke å skape unødvendig anstøt, noe som viser hans ydmykhet.
3. Historiske fakta om emnet, bruk og tradisjoner
Fjellet: Tradisjonen har ofte pekt på fjellet Tabor, men mange historikere og teologer mener i dag at det er mer sannsynlig at det var Hermon-fjellet.
Hermon er betydelig høyere (det "høye fjellet") og lå nærmere Cæsarea Filippi, hvor de befant seg i kapittel 16.
Hyttene (Sukkoth): Når Peter foreslår å bygge hytter (skēnas), trekker han sannsynligvis paralleller til Løvhyttefesten (Sukkoth).
Dette var en fest som feiret Jehovahs nærvær blant folket i ørkenen og så frem mot det messianske riket.
Tempelskatten (Didrachma): Dette var en årlig skatt på en halv sekel som hver voksen jødisk mann over 20 år måtte betale til vedlikehold av tempelet i Jerusalem.
Den var basert på påbudet i 2. Mosebok 30:13. En statér (mynten i fiskens munn) tilsvarte fire drakmer, nøyaktig nok til å dekke skatten for to personer.
4. Innsikt fra jødiske skrifter
Moses og Elia: I jødisk eskatologi (læren om de siste ting) var det en sterk forventning om at både Moses og Elia skulle vise seg i endetiden.
I Malaki 4:5 loves det at Elia skal komme før "Jehovahs dag".
Jødisk tradisjon (bl.a. i Peshita og kommentarer til Talmud) ser på Moses og Elia som de to fremste vitnene for Guds autoritet.
Månesyke (Epilepsi): Teksten bruker ordet selēniazomai (månesyk).
I antikk jødisk forståelse, slik vi ser i enkelte deler av Mishna, ble visse sykdommer knyttet til himmellegemenes syklus eller onde ånder.
Jeshua adresserer her roten som en demonisk plage.
Tempelskatt i Mishna: Traktaten Shekalim i Mishna er utelukkende viet til reglene rundt innsamlingen av denne skatten.
Det beskrives hvordan bord ble satt opp i provinsene den 15. i måneden Adar for å samle inn pengene før påske.
Diskusjonen Jeshua har med Peter reflekterer debattene jødiske lærde hadde om hvem som var fritatt for skatt (f.eks. prester).
5. Verdt å merke seg
Språklig nyanse: Det greske ordet for "forvandlet" er metamorphōthē, som er opphavet til vårt ord "metamorfose".
Det beskriver en endring som kommer fra det indre og kommer til uttrykk i det ytre, i motsetning til en bare overflatisk endring.
Teologisk betydning: Røsten fra skyen gjentar ordene fra Jeshua sin dåp, men legger til kommandoen: "Hør ham!". Dette markerer at Jeshua nå har den øverste autoritet, overordnet både loven og profetene.
Han var virkelig den profeten som alle skulle høre og adlyde.
Det taler Peter om på Pinsedag da han siterte 5. Mosebok 18:18-19:
“Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt det jeg pålegger ham. Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, vil jeg kreve til regnskap.”
Alle hadde ventet på denne profeten helt siden Moses.
Jehovah som tiltale: Når Peter og faren til gutten bruker ordet "Kyrie" (Herre), er det i denne oversettelsen gjengitt som Jehovah, da det i en jødisk kontekst ofte var den naturlige måten å tiltale den man anså for å ha guddommelig makt eller representere Gud selv på.
Statér-miraklet: Dette er det eneste miraklet i evangeliene som utføres for å dekke et personlig, sivilt behov.
Det understreker at Jehovah har omsorg for de praktiske detaljene i livet, samtidig som det bevarer Jeshua sin verdighet som Messias.