Matteus Evangeliet
Kapittel 18
Innholdsfortegnelse
Her er en gjennomgang av Matteus kapittel 18, oversatt og analysert med fokus på de språklige og historiske rammene.
1. Oversettelse fra den greske grunnteksten
I den stunden kom disiplene til Jeshua og sa: «Hvem er egentlig størst i himlenes rike?»
Han kalte til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem,
og sa: «Sannelig sier jeg dere: Uten at dere vender om og blir som barn, skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike.
Den som derfor gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike.
Og den som tar imot ett slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
Men den som fører til fall én av disse små som tror på meg, for ham ville det være bedre om en kvernstein ble hengt om halsen hans og han ble senket i havets dyp.
Ve verden på grunn av det som fører til fall!
For det må nødvendigvis komme snublesteiner, men ve det mennesket som snublesteinen kommer ved!
Om din hånd eller din fot fører deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg!
Det er bedre for deg å gå halt eller krøpling inn til livet, enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.
Og om ditt øye fører deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg!
Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha to øyne og bli kastet i Gehennas ild.
Se til at dere ikke forakter én av disse små!
For jeg sier dere at deres engler i himmelen alltid ser min himmelske Fars ansikt.
For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
Hva mener dere? Om en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet og går av sted for å lete etter den som er gått vill?
Og skjer det at han finner den, sannelig sier jeg dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke hadde gått vill.
Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at én av disse små skal gå fortapt.
Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette mellom deg og ham alene.
Hører han på deg, har du vunnet din bror.
Men hvis han ikke hører, så ta med deg én eller to til, for at enhver sak skal bli avgjort etter to eller tre vitners utsagn.
Hvis han nekter å høre på dem, så si det til forsamlingen.
Men hvis han også nekter å høre på forsamlingen, da skal han være for deg som en hedning og en toller.
Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Igjen sier jeg dere sannelig: Om to av dere på jorden blir enige om å be om noe som helst, skal de få det av min Far i himmelen.
For der to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
Da kom Peter til ham og sa: «Jehovah, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg tilgi ham?
Inntil sju ganger?»
Jeshua sa til ham: «Jeg sier deg: Ikke inntil sju ganger, men inntil syttisju ganger.
Derfor er himlenes rike å sammenligne med en konge som ville holde regnskap med sine tjenere.
Da han begynte med oppgjøret, ble en ført fram for ham som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, både han og hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Tjeneren falt da ned for ham, tilba ham og sa: ‘Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!’
Da fikk denne tjenerens herre medlidenhet med ham, ga ham fri og etterga ham gjelden.
Men da denne tjeneren gikk ut, traff han på en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer.
Han grep ham strupetak og sa: ‘Betal det du skylder!’
Medtjeneren falt da ned for føttene hans og ba ham: ‘Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!’
Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
Da de andre medtjenerne så det som skjedde, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.
Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: ‘Du onde tjener!
Hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det.
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’
Og hans herre ble vred og overga ham til fangevoktere til han hadde betalt alt han skyldte.
Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av dere av hjertet tilgir sin bror hans overtredelser.»
2. Forklaringer og innsikt i emnet
Dette kapittelet er kjent som «Talen om menigheten». Her underviser Jeshua om hvordan det messianske fellesskapet skal fungere internt.
Barnet som forbilde: I antikken hadde barn lav sosial status.
Ved å sette et barn i sentrum, snur Jeshua opp-ned på menneskelige maktstrukturer.
Storhet i Guds rike defineres ikke av autoritet, men av ydmykhet og avhengighet av Jehovah.
Radikal selvransakelse: Bildene av å hugge av hender og rive ut øyne er hyperboler (bevisste overdrivelser) for å illustrere alvoret i synd.
Det handler om å fjerne alt som hindrer ens forhold til Jehovah.
Gjenopprettelse: Lignelsen om den tapte sauen viser at fellesskapets fokus skal være på den som har kommet på avveie, ikke bare på de som «oppfører seg».
3. Historiske fakta om emnet, bruken og tradisjonene
Kvernsteinen: Den typen kvernstein det refereres til (mulos onikos), var en stor stein trukket av et esel.
Dette var en fryktelig henrettelsesmetode som ble brukt av romerne og grekerne, men sjelden av jødene.
Ved å bruke dette bildet, understreker Jeshua den ekstreme tyngden av å forføre andre til fall.
Talenter vs. Denarer: 10 000 talenter var en astronomisk sum. Én talent tilsvarte ca.
6000 denarer (ca. 20 års lønn for en dagsarbeider). 10 000 talenter ville tilsvare 60 millioner dagsverk – en gjeld det var umulig å betale tilbake.
Til sammenligning var 100 denarer kun tre måneders lønn. Kontrasten viser den uendelige nåden fra Jehovah versus menneskers smålighet.
Tolleren og hedningen: For en jøde på denne tiden representerte disse to gruppene de som sto utenfor pakten og det religiøse fellesskapet.
Å behandle noen som en «toller» betydde i denne konteksten å anerkjenne at de hadde brutt fellesskapet.
4. Innsikt fra jødiske skrifter
To eller tre vitner: Prosedyren i vers 16 er direkte hentet fra 5. Mosebok 19:15.
I jødisk rettspraksis (Halakha), slik det utdypes i Mishna (traktat Sanhedrin), var det strengt forbudt å dømme eller anklage noen basert på kun ett vitne.
Jeshua stadfester at menigheten skal følge denne rettferdige loven.
Å binde og løse: Dette er tekniske begreper brukt av rabbinerne.
Å «binde» betydde å forby noe, og å «løse» betydde å tillate det eller å løse noen fra en bannlysning.
Jeshua gir disiplene autoritet til å utøve dømmende makt i menigheten under ledelse av Jehovahs ånd.
Tilgivelse og antall ganger: Ifølge Talmud (Yoma 86b) var det vanlig oppfatning at man var forpliktet til å tilgi en person tre ganger.
Ved å foreslå sju, trodde Peter han var ekstremt raus.
Jeshuas svar (77 eller 70x7) refererer tilbake til Lameks hevn i 1. Mosebok 4:24, men snur det fra grenseløs hevn til grenseløs tilgivelse.
5. Verdt å merke seg
Forsamlingen (Ekklesia): I vers 17 brukes ordet ekklesia.
På denne tiden refererte det ikke til en kirke i moderne forstand, men til det lokale jødiske fellesskapet eller forsamlingen (hebraisk: Qahal).
Skandalon: Det greske ordet for snublestein er skandalon. Det refererte opprinnelig til utløsermekanismen på en felle.
I bibelsk kontekst er det noe som får en person til å snuble i sin tro eller moral.
Nærvær i bønnen: Løftet i vers 20 («der to eller tre er samlet») ligner på et kjent ordtak i Mishna (Abot 3:2): «Hvis to sitter sammen og studerer Torah, hviler Shekinah (Guds herlighets nærvær) over dem.»
Jeshua identifiserer her sitt eget nærvær med Guds guddommelige nærvær.