Matteus Evangeliet
Kapittel 20
Her følger en gjennomgang og oversettelse av Matteus kapittel 20 fra den greske grunnteksten, i tråd med dine spesifikasjoner.
Innholdsfortegnelse
1. Oversettelse fra den greske grunnteksten
For himmelriket er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til sin vingård.
Og da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget.
Han sa til dem: «Gå også dere til vingården, og det som er rett, vil jeg gi dere.»
Og de gikk.
Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde det samme.
Men ved den ellevte time gikk han ut og fant andre som sto ledige, og han sa til dem: «Hvorfor står dere her ledige hele dagen?»
De sa til ham: «Fordi ingen har leid oss.» Han sa til dem: «Gå også dere til vingården, og dere skal få det som er rett.»
Da det ble kveld, sa vingårdens herre (Jehovah) til sin forvalter: «Rop på arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og fortsett til de første.»
De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk hver sin denar.
Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk hver sin denar.
Men da de fikk den, knurret de mot husbonden
og sa: «Disse siste har bare arbeidet én time, og du har likestilt dem med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.»
Men han svarte en av dem og sa: «Venn, jeg gjør deg ikke urett.
Ble du ikke enig med meg om en denar?
Ta det som er ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget?
Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?»
Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.
Da Jeshua dro opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
«Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til oversteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden.
De skal overgi ham til hedningene for at han skal bli spottet, hudstrøket og korsfestet, men på den tredje dagen skal han oppstå.»
Da kom moren til Sebedeus-sønnene til ham med sine sønner, falt på kne og ba ham om noe.
Han sa til henne: «Hva vil du?» Hun sa til ham: «Si at disse mine to sønner skal få sitte, den ene på din høyre side og den andre på din venstre side i ditt rike.»
Men Jeshua svarte og sa: «Dere vet ikke hva dere ber om.
Kan dere drikke det begeret som jeg skal drikke, eller bli døpt med den dåp jeg døpes med?»
De sa til ham: «Det kan vi.»
Han sa til dem: «Mitt beger skal dere nok drikke, og med den dåp jeg døpes med, skal dere døpes;
men å sitte ved min høyre eller venstre side er det ikke min sak å gi, men det er for dem som det er beredt for av min Far, Jehovah.»
Da de ti andre hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
Men Jeshua kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster hersker over dem, og de store utøver makt over dem.
Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener,
og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell,
likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
Da de dro ut fra Jeriko, fulgte en stor folkemengde ham.
Og se, to blinde som satt ved veien, fikk høre at Jeshua gikk forbi, og de ropte og sa: «Miskunn deg over oss, Jehovah, du Davids sønn!»
Folkemengden truet dem for at de skulle tie, men de ropte bare enda høyere: «Miskunn deg over oss, Jehovah, du Davids sønn!»
Jeshua stanset og kalte på dem og sa: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»
De sa til ham: «Jehovah, at våre øyne må bli åpnet!»
Da kjente Jeshua inderlig medlidenhet og rørte ved øynene deres. Straks fikk de synet igjen, og de fulgte ham.
2. Forklaringer og innsikt i emnet
Kapittel 20 i Matteus fokuserer sterkt på Guds suverene nåde kontra menneskelig rettferdighetstenkning.
Lignelsen om arbeiderne i vingården utfordrer ideen om at man kan "opptjene" en spesiell status hos Jehovah gjennom ansiennitet eller hardt arbeid.
I Guds rike er belønningen (det evige liv/denaren) basert på Guds godhet, ikke på timene man har lagt ned.
Dette kapittelet inneholder også Jeshuas tredje forutsigelse av sin lidelse.
Her blir han mer spesifikk og nevner for første gang at han skal overgis til hedningene og bli korsfestet.
Dette viser hans bevissthet om sin rolle som det profeterte offerlammet.
Til slutt lærer Jeshua om tjenerskap. I motsetning til verdens ledere, som søker makt, er Messias’ rike bygget på selvoppofrelse.
Han definerer storhet som det å tjene andre, noe han selv eksemplifiserer ved å helbrede de blinde i Jeriko til tross for at han er på vei mot sin egen død.
3. Historiske fakta om emnet
Vingården: Vinproduksjon var en hjørnestein i Judeas økonomi. Innhøstingen måtte skje raskt før regntiden satte inn, noe som forklarer hvorfor husbonden gikk ut flere ganger om dagen for å finne flere hender.
Arbeidsdagen: En jødisk arbeidsdag regnes fra soloppgang (ca. kl. 06.00) til solnedgang (ca. kl. 18.00).
Den ellevte time tilsvarer altså kl. 17.00, kun én time før arbeidsslutt.
Lønnen (Denar): En romersk sølvdenar var den vanlige dagslønnen for en faglært arbeider eller en soldat på Jeshuas tid.
Det var akkurat nok til å brødfø en familie for én dag.
Romersk autoritet: Når Jeshua nevner at han skal overgis til hedningene, refererer han til den romerske okkupasjonsmakten.
Jødene hadde ikke rett til å fullbyrde dødsstraff (korsfestelse) selv på denne tiden.
4. Innsikt fra jødiske skrifter
I jødisk tradisjon finnes det lignende fortellinger i Talmud (for eksempel i Jerusalem-Talmud, Berakhot 2:4).
Der fortelles det om en konge som leide arbeidere, og en av dem var så dyktig at kongen tok ham med seg for å gå tur etter bare to timer.
Likevel fikk han full lønn. Da de andre klaget, svarte kongen: "Denne mannen har gjort mer på to timer enn dere har gjort på en hel dag."
Forskjellen er imidlertid slående: I Talmud er lønnen basert på dyktighet og effektivitet, mens i Jeshuas lignelse er lønnen basert utelukkende på husbondens (Jehovahs) gavmildhet.
Josefus Flavius skriver i sine historiske verk om de sosiale forholdene i Judea, hvor dagarbeidere ofte sto på torget og ventet på arbeid.
Sosiale skiller og "klient-patron"-forhold var vanlige, og Jeshuas lære om at "den største skal være tjener" brøt fundamentalt med den tids hierarkiske æreskultur.
5. Verdt å merke seg
Språklig nyanse: Det greske ordet for "venn" i vers 13 (hetaire) er ikke det vanlige ordet for en nær venn (philos), men brukes ofte som en høflig, men distansert tiltale til noen som kanskje har feilet eller har en feilaktig holdning.
Det onde øyet: I vers 15 nevnes "er ditt øye ondt".
Dette er en hebraisk idiomatisk vending (ayin ra'ah) som betyr å være gjerrig eller misunnelig.
Å ha et "godt øye" betyr derimot å være generøs.
Teologisk poeng: Når de blinde roper "Davids sønn", anerkjenner de Jeshua som Messias.
Bruken av navnet Jehovah i tiltalen (gresk: Kyrie) understreker deres tro på at Jeshua opererer med guddommelig autoritet for å utføre mirakler som bare Skaperen kan.
Løsepenge: Ordet lytron (løsepenge) i vers 28 er teknisk;
det refererer til prisen som betales for å kjøpe fri en slave eller en fange. Dette legger grunnlaget for forsoningslæren.