Matteus Evangeliet
Kapittel 21
Dette er en gjennomgang av Matteus kapittel 21, oversatt fra den greske grunnteksten med fokus på historisk og jødisk kontekst.
Innholdsfortegnelse
1 Oversettelse fra grunnteksten
1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jeshua ut to disipler 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere. Der skal dere straks finne en aseninne som står bundet, og en fole sammen med henne. Løs dem og lei dem til meg. 3 Og hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: ‘Jehovah har bruk for dem.’ Da vil han straks sende dem.»
4 Dette skjedde for at det skulle oppfylles som var talt ved profeten: 5 «Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, på en arbeidsfoles rygg.»
6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jeshua hadde pålagt dem. 7 De hentet aseninnen og folen, la klærne sine på dem, og han satte seg på dem. 8 Den store folkemengden bredte klærne sine ut på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde dem på veien. 9 Og folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Jehovahs navn! Hosianna i det høyeste!»
10 Da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: «Hvem er dette?» 11 Og folkemengden svarte: «Dette er profeten Jeshua fra Nasaret i Galilea.»
12 Jeshua gikk så inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer, 13 og sa til dem: «Det står skrevet: ‘Mitt hus skal kalles et bønnens hus’, men dere gjør det til en røverhule.»
14 Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem. 15 Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet: «Hosianna, Davids sønn!», ble de forarget 16 og sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Jeshua svarte: «Ja. Har dere aldri lest: ‘Fra småbarns og spedbarns munn har du beredt deg lovprisning’?» 17 Så forlot han dem og gikk ut av byen til Betania, og der ble han natten over.
18 Da han tidlig neste morgen var på vei tilbake til byen, ble han sulten. 19 Han fikk se et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke noe annet enn blader. Da sa han til det: «Aldri mer skal det vokse frukt på deg!» Og straks visnet fikentreet. 20 Da disiplene så det, ble de forundret og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så plutselig?»
21 Jeshua svarte dem: «Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som ble gjort med fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet’, så skal det skje. 22 Og alt dere ber om med tro i deres bønn, skal dere få.»
23 Da han var kommet inn i tempelet og underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?» 24 Jeshua svarte: «Jeg vil også stille dere ett spørsmål. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette. 25 Johannes’ dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?»
De diskuterte seg imellom: «Hvis vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han spørre: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’ 26 Men hvis vi sier: ‘Fra mennesker’, må vi frykte folkemengden, for alle holder Johannes for å være en profet.» 27 De svarte da Jeshua: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»
28 «Men hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’ 29 Han svarte: ‘Jeg vil ikke’, men angret senere og gikk. 30 Faren gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre’, men gikk ikke. 31 Hvem av disse to gjorde farens vilje?» De svarte: «Den første.»
Da sa Jeshua til dem: «Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike. 32 For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og skjøger trodde ham. Selv etter at dere hadde sett dette, angret dere ikke så dere trodde ham.»
33 «Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands. 34 Da tiden for innhøsting nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å få sin del av avkastningen. 35 Men vinbøndene grep tjenerne hans; én slo de, en annen drepte de, og en tredje steinet de. 36 Han sendte da ut andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘De vil ha respekt for min sønn.’ 38 Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og overta arven hans!’ 39 Så de grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vinbøndene?» 41 De svarte: «Disse onde mennene skal han gi en ond død og leie ut vingården til andre vinbønder, som gir ham frukten i rett tid.»
42 Da sa Jeshua til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: ‘Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein. Dette er Jehovahs verk, og det er underfullt i våre øyne’? 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter. 44 Og den som faller på denne steinen, skal knuses, og den som steinen faller på, skal bli pulverisert.»
45 Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at det var dem han snakket om. 46 De prøvde å gripe ham, men de fryktet folkemengden, siden folket holdt ham for å være en profet.
2 Forklaringer og innsikt i emnet
Matteus 21 markerer begynnelsen på den "stille uke" og skildrer Jeshua sitt offisielle inntog i Jerusalem som Messias.
Kapittelet er preget av konfrontasjon mellom Jeshua og de religiøse lederne.
Inntoget: Ved å ri på en fole oppfyller han Sakarja 9:9. Dette var en symbolsk handling som viste at han var en fredskonge, ikke en krigskonge (som ville ridd på en hest).
Tempelrensingen: Dette er en profetisk handling. Ved å drive ut pengevekslerne, angriper han korrupsjonen i det religiøse systemet. Tempelet skulle være et senter for alle nasjoner, men det var blitt en eksklusiv "røverhule" kontrollert av det aristokratiske presteskapet.
Fikentreet: Treet er et symbol på det daværende Israel, eller nærmere bestemt det religiøse lederskapet. De hadde "blader" (religiøst ytre), men ingen "frukt" (åndelig rettferdighet). Dommen over treet symboliserer dommen over det hule religiøse systemet.
3 Historiske fakta og tradisjoner
Pengevekslerne: Under pesach (påske) måtte alle jødiske menn over 20 år betale en halv shekel i tempelskatt. Romerske og greske mynter ble ikke akseptert fordi de bar bilder av keisere eller guder (avgudsdyrkelse). Pengevekslerne tok høy provisjon for å veksle disse til den godkjente tyriske shekelen.
Dueselgerne: Duer var offerdyrene til de fattige. Ved å utnytte disse økonomisk, rammet presteskapet de svakeste i samfunnet.
Hosianna: Ordet kommer fra hebraisk Hoshia-na (הושיעה נא), som betyr «frels nå». Under løvhyttefesten (Sukkot) og påsken ble dette ropt mens man svingte med palmegrener (lulav). Det var en bønn om nasjonal og åndelig befrielse.
4 Innsikt fra jødiske skrifter
Mishna (Sheqalim): Mishna beskriver i detalj hvordan pengevekslerne satte opp sine bord i provinsene den 15. i måneden Adar, og flyttet inn i tempelet den 25. Adar. Dette bekrefter den historiske rammen for Jeshua sitt oppgjør.
Talmud (Babli, Joma): Talmud diskuterer korrupsjonen i "Anas' boder" (butikkene til overpresten). Det sies at grådigheten til overprestene førte til at folket led, noe som gir resonans til Jeshua sin karakterisering av dem som "røvere".
Josefus Flavius: I Den jødiske krig skriver Josefus om den enorme folkemengden som samlet seg i Jerusalem under høytidene. Han anslår at det kunne være over to millioner mennesker (sannsynligvis en overdrivelse, men det understreker det enorme kaoset og de politiske spenningene Jeshua trådte inn i).
Salme 118: Vers 9 i kapittel 21 siterer direkte fra Salme 118:25-26. Dette er en del av Hallel-salmene som ble sunget under ofringene i tempelet. Ved å bruke denne teksten, anerkjente folket Jeshua som den lovede Messias.
5 Verdt å merke seg
Hjørnesteinen: I vers 42 refererer Jeshua til seg selv som steinen bygningsmennene forkastet. På hebraisk er det et ordspill mellom ben (sønn) og eben (stein). Bygningsmennene (lederne) forkaster sønnen, men Jehovah gjør ham til fundamentet.
Autoritetsdebatten: Spørsmålet om Johannes’ dåp var en logisk felle. Hvis lederne anerkjente Johannes, måtte de anerkjenne Jeshua, siden Johannes pekte på ham. Deres svar «vi vet ikke» avslørte at de ikke søkte sannhet, men politisk trygghet.
Språklig nyanse: Når teksten i vers 13 siterer «Mitt hus skal kalles et bønnens hus», refereres det til Jesaja 56:7, som spesifiserer at det er for alle folk. Ved å fjerne «for alle folk» i praksis, hadde presteskapet ødelagt tempelets universelle hensikt.