Matteus Evangeliet
Kapittel 23
Innholdsfortegnelse
- 1. Norsk oversettelse fra grunnteksten (Matteus kapittel 23)
- 2. Forklaringer og innsikt i emnet teksten omhandler
- 3. Historiske fakta om emnet, bruken og forklaringer om tradisjonene
- 4. Innsikt fra jødiske skrifter (Talmud, Mishna og Josefus Flavius)
- 5. Verdt å merke seg
- Sa virkelig Jesus at vi må følge ALT rabbinerne sier og holde det nøye?
- Oppsummering av teksten (Matt 23:1–12)
- Analyse: Mose stol og den hebraiske betydningen
1. Norsk oversettelse fra grunnteksten (Matteus kapittel 23)
1 Da talte Jeshua til folkeskarene og til sine disipler, 2 og sa: «De skriftlærde og fariseerne har satt seg på Mose stol.
3 Derfor skal dere gjøre og holde alt de sier dere, men dere skal ikke handle etter deres gjerninger.
For de sier det, men de gjør det ikke. 4 De binder sammen tunge og uutholdelige byrder og legger dem på menneskenes skuldre, men selv vil de ikke røre dem med en finger.
5 Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene.
De gjør sine bønneremmer brede og sine dusker store. 6 De elsker hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, 7 og de liker å bli hilst på torgene og bli kalt 'Rabbi, Rabbi' av menneskene.
8 Men dere skal ikke la dere kalle 'Rabbi', for én er deres Lærer, og dere er alle brødre.
9 Og kall ingen på jorden deres 'far', for én er deres Far, han som er i himmelen.
10 La dere heller ikke kalle 'veiledere', for én er deres Veileder, Messias.
11 Men den største blant dere skal være deres tjener.
12 For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.
13 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere stenger himlenes rike for menneskene.
Selv går dere ikke inn, og dem som er på vei inn, tillater dere ikke å gå inn.
14 (Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere sluker enkers hus og holder for syns skyld lange bønner. Derfor skal dere få en desto hardere dom.) 15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!
For dere reiser over hav og land for å vinne en eneste proselytt, og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, dobbelt så ille som dere selv.
16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: 'Om noen sverger ved tempelet, betyr det ingenting.
Men om noen sverger ved gullet i tempelet, er han bundet av eden.' 17 Dere dårer og blinde!
Hva er størst: gullet, eller tempelet som helliger gullet? 18 Og: 'Om noen sverger ved alteret, betyr det ingenting.
Men om noen sverger ved gaven som ligger på det, er han bundet.' 19 Dere blinde!
Hva er størst: gaven, eller alteret som helliger gaven? 20 Den som sverger ved alteret, sverger både ved det og ved alt som ligger på det.
21 Og den som sverger ved tempelet, sverger både ved det og ved ham som bor der.
22 Og den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere gir tiende av mynte, anis og karve, men forsømmer det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og trofasthet.
Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. 24 Dere blinde veiledere, som siler ut myggen, men sluker kamelen!
25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere renser begeret og fatet utvendig, men innvendig er de fulle av ran og uavholdenhet.
26 Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så vil også det utvendige bli rent.
27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere ligner hvitkalkede graver, som utvendig ser vakre ut, men innvendig er fulle av dødningebein og all slags urenhet.
28 Slik fremstår også dere rettferdige for menneskene i det ytre, men i det indre er dere fulle av hykleri og lovløshet.
29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere bygger profetenes graver og smykker de rettferdiges minnesmerker, 30 og dere sier: 'Hadde vi levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært medskyldige med dem i profetenes blod.'
31 Slik vitner dere mot dere selv, at dere er barn av dem som myrdet profetene.
32 Så fyll da opp deres fedres mål! 33 Slanger og ormeyngel! Hvordan skal dere unnslippe helvetes dom?
34 Derfor, se, jeg sender til dere profeter, vismenn og skriftlærde.
Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen av dem skal dere piske i deres synagoger og forfølge fra by til by.
35 Slik skal alt det rettferdige blodet som er utgytt på jorden, komme over dere, fra den rettferdige Abels blod til blodet av Sakarja, Barakjas sønn, som dere drepte mellom tempelet og alteret.
36 Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekten.
37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg!
Hvor ofte har jeg ikke villet samle dine barn, slik en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere ville ikke.
38 Se, huset deres blir forlatt og øde! 39 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: 'Velsignet være han som kommer i Jehovahs navn!'»
2. Forklaringer og innsikt i emnet teksten omhandler
Matteus 23 er en av de kraftigste og mest direkte talene fra Jeshua i hele Det nye testamente.
Den utgjør kjernen i hans offentlige oppgjør med den religiøse eliten (de skriftlærde og fariseerne) før hans korsfestelse.
Hovedtemaet er advarselen mot hykleri. Jeshua kritiserer ikke Loven (Torah) i seg selv – tvert imot anerkjenner han fariseernes autoritet til å undervise i den ("Mose stol").
Problemet lå i gapet mellom deres lære og deres livsførsel.
Teksten er strukturert rundt syv "Ve dere"-rop (åtte i noen manuskripter som inkluderer vers 14).
Disse domsordene angriper en religion som har blitt en ytre forestilling fremfor en indre forvandling.
Jeshua kritiserer dem for å misbruke teologiske spissfindigheter (som hvilke eder som er bindende), for å fokusere på mikroskopiske detaljer (tiende av krydder) mens de ignorerer lovens moralske hjerte (rettferd, barmhjertighet, trofasthet), og for å søke ære fra mennesker fremfor fra Gud.
Kapittelet avsluttes med en hjerteskjærende klagesang over Jerusalem, som viser at Jeshuas dom ikke springer ut av hat, men av dyp sorg over et folk som avviser sin frelse.
3. Historiske fakta om emnet, bruken og forklaringer om tradisjonene
Mose stol: Dette var et faktisk fysisk sete i de tidlige synagogene.
Arkeologer har funnet slike uthugde steinstoler (blant annet i synagogen i Korasin).
Det var her rabbineren satt når han autoritativt leste og tolket Torahen.
Bønneremmer (Tefillin) og dusker (Tzitzit): For å oppfylle budet i 5. Mosebok 6:8 og 4. Mosebok 15:38, bar jødiske menn små skinnbokser med bibelvers på pannen og armen, samt dusker på kappen.
Fariseerne gjorde disse ekstra store for å demonstrere sin fromhet og nidkjærhet for loven offentlig.
Hvitkalkede graver: Hver vår, omtrent en måned før påskefesten (Pesach), ble gravene rundt Jerusalem hvitkalket.
Dette ble gjort for at de mange pilegrimene som kom til byen ikke ved et uhell skulle tråkke på en grav, noe som ville gjøre dem rituelt urene i syv dager og ute av stand til å feire påsken.
Kontrasten Jeshua trekker er brutal: De ser blendende rene ut på utsiden (spesielt for pilegrimer), men inneholder død og råttenskap.
Sile ut myggen, sluke kamelen: Dette er et jødisk ordspill og en bevisst overdrivelse (hyperbol).
Begge dyrene var rituelt urene ifølge Torahen. Myggen var det minste urene insektet, og kamelen det største urene dyret i Israel.
Noen silte vinen sin gjennom et klede for å unngå å svelge en uren mygg, noe som illustrerer perfeksjonisme i det små, mens man totalt svikter i det store.
4. Innsikt fra jødiske skrifter (Talmud, Mishna og Josefus Flavius)
Talmud (Sotah 22b): Den babylonske Talmud inneholder faktisk en slående parallell til Jeshuas kritikk.
Den lister opp syv typer fariseere, hvorav fem kritiseres for hykleri.
Blant disse finner vi "Skulder-fariseeren" (som bærer sine gode gjerninger på skuldrene for at alle skal se dem), "Vent-litt-fariseeren" (som alltid ber folk vente mens han gjør en god gjerning), og "Den blødende fariseeren" (som går med lukkede øyne for å unngå å se på kvinner, og dermed stadig går inn i vegger og blør).
Dette viser at også den jødiske tradisjonen selv anerkjente og kritiserte det samme hykleriet som Jeshua påpekte.
Mishna (Pirkei Avot 1:1): Et av kjerneprinsippene for rabbinerne var å "lage et gjerde rundt Torahen".
Dette betydde å lage strenge tilleggsregler (Muntlig Tora) for å sikre at ingen noensinne brøt de egentlige bibelske lovene.
Det er disse enorme mengdene med menneskelagde tilleggsregler Jeshua refererer til som "tunge og uutholdelige byrder".
Josefus Flavius: Den jødiske historikeren Josefus bekrefter fariseernes posisjon i samfunnet.
I Jødisk forhistorie (Antiquitates Judaicae) skriver han at fariseerne ble ansett som de mest nøyaktige fortolkerne av loven, og at de hadde en så enorm innflytelse over folket at massene ville tro på dem selv om de talte mot kongen eller øverstepresten.
Dette setter Jeshuas oppgjør i perspektiv: Han angrep de ubestridte religiøse makthaverne i datidens samfunn.
5. Verdt å merke seg
Hykler (gresk: Hypokritēs): Ordet Jeshua bruker om fariseerne var opprinnelig det greske ordet for en skuespiller – en som bærer en maske og spiller en rolle på en scene.
Teologisk understreker dette at fariseernes religion var en teaterforestilling for et menneskelig publikum, fremfor ekte tilbedelse av Gud.
Helvete (Gehenna): I vers 15 og 33 oversettes det greske Geenna til "helvete".
Ordet stammer fra det hebraiske Ge-Hinnom (Hinnoms dal), en dal sør for Jerusalem som i Det gamle testamentet var sted for barneofringer til avguder, og som senere fungerte som byens søppelfylling hvor det stadig brant.
Det ble et bilde på den endelige dommen og ødeleggelsen.
Bruk av Guds navn (Jehovah): I kapittelets siste vers (v. 39) siterer Jeshua Salme 118:26.
Siden det hebraiske grunnskriftet i Salmene eksplisitt bruker Tetragrammet (JHVH) i denne messianske velkomstbønnen, er det teologisk og historisk korrekt å gjengi dette med Jehovahs navn når teksten oversettes og føres tilbake til sitt opprinnelige jødiske opphav.
Sa virkelig Jesus at vi må følge ALT rabbinerne sier og holde det nøye?
Starten av Matteus kapittel 23 gir en tydelig instruksjon fra Jesus om hvordan tilhengerne hans skal forholde seg til de religiøse lederne, deres autoritet og deres menneskeskapte tradisjoner.
Oppsummering av teksten (Matt 23:1–12)
Jesus taler til folkemengden og disiplene sine om de skriftlærde og fariseerne.
Han forklarer at disse lederne har tatt plass på Mose stol. Jesus gir følgende retningslinjer:
Adlyd ordet, ikke gjerningene: Folket skal gjøre det som blir sagt fra stolen, men ikke følge ledernes egne gjerninger, fordi de "sier ett og gjør noe annet".
Kritikk av hykleri: Lederne binder tunge bører på folk, men hjelper ikke til selv.
Alt de gjør er for syns skyld, som å gjøre bønneremmene brede og minneduskene store for å bli sett.
Tittelsyke: De elsker hedersplasser og å bli kalt "rabbi".
Den sanne autoritet: Jesus forbyr disiplene å la seg kalle rabbi eller lærer, og de skal ikke kalle noen på jorden "far" i religiøs forstand.
Det er kun én Far i himmelen, og én veileder: Kristus.
Ydmykhet: Den største skal være en tjener, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.
Analyse: Mose stol og den hebraiske betydningen
Kildene gir en dypere analyse av hva det innebærer å sitte på "Mose stol" og hvem man faktisk skal adlyde:
1. Hva er Mose stol? Mose stol var en fysisk stol i synagogen.
Tradisjonen var at de skriftlærde leste tekstene fra Skriften stående, men når de skulle tolke tekstene, satte de seg ned i denne stolen.
Arkeologiske funn, som i Korazin og Delos, bekrefter eksistensen av slike stoler.
2. "Han sier" (Moses) vs. "De sier" (Fariseerne) En sentral nyanse i kildene knytter seg til om Matteus opprinnelig ble skrevet på hebraisk.
I vers 3 sier de fleste norske oversettelser: "Alt det de sier, skal dere gjøre".
Men kildene påpeker en viktig forskjell i de hebraiske manuskriptene:
Standardoversettelsen bruker det hebraiske ordet Yomru (De sier).
Kildene argumenterer for at det opprinnelig sto Yomar (Han sier), som refererer direkte til Moses.
Analysen blir da at Jesus ikke ber folket følge alt fariseerne sier, men at de skal følge det Moses (Toraen) sier når lederne leser det opp fra stolen.
3. Takanot – menneskeskapte bud Jesus skiller skarpt mellom Guds bud og det som kalles takanot.
Takanot er rabbinske bestemmelser og tradisjoner som ikke finnes i den skrevne Toraen, men i den muntlige tradisjonen (Mishna).
Eksempler på slike menneskebud er rituell håndvask før man spiser brød eller forbud mot å helbrede på sabbaten.
Jesus kritiserer lederne for å sette Guds ord ut av kraft til fordel for sine egne "takanot".
4. Hvem skal vi følge? Konklusjonen i Jesu tale er at man skal underlegge seg Guds autoritet fremfor menneskers.
Ved å si at man ikke skal kalle noen "rabbi" eller "far", flytter Jesus fokus bort fra menneskelige titler og ære.
Rabbi betyr "den store" eller "ærede", en tittel lederne brukte for å heve seg over andre.
Jesus lærer at vi alle er søsken, og at den eneste sanne læreren og mesteren er Kristus (Messias).
