Matteus Evangeliet
Kapittel 24
Innholdsfortegnelse
Her er en dyptgående gjennomgang av Matteus kapittel 24, oversatt direkte fra den greske grunnteksten (Textus Receptus / Nestle-Aland),
Norsk oversettelse fra den greske grunnteksten (Matteus 24:1-51)
1 Og Jeshua gikk ut fra tempelet og var på vei bort, da hans disipler kom til ham for å vise ham tempelbygningene. 2 Men han svarte og sa til dem: "Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal det slett ikke levnes stein på stein som ikke skal rives ned."
3 Da han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham på tomannshånd og sa: "Si oss, når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt nærvær og på tidsalderens avslutning?"
4 Jeshua svarte og sa til dem: "Se til at ingen villeder dere. 5 For mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er Messias', og de skal villede mange. 6 Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke blir skremt, for alt dette må skje, men enden er ikke ennå. 7 For nasjon skal reise seg mot nasjon, og rike mot rike, og det skal bli hungersnød og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. 8 Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene. 9 Da skal de overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 Og da skal mange falle fra, og de skal forråde hverandre og hate hverandre. 11 Mange falske profeter skal stå fram og villede mange. 12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. 14 Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele den bebodde verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. 15 Når dere da ser 'ødeleggelsens styggedom', som profeten Daniel har talt om, stå på et hellig sted – la den som leser, forstå det – 16 da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente noe i huset sitt, 18 og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
19 Men ve de som er gravide og de som ammer i de dagene!
20 Be om at flukten deres ikke må skje om vinteren eller på en sabbat.
21 For da skal det bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært fra verdens begynnelse og inntil nå, og heller aldri mer skal bli.
22 Og hvis ikke de dagene ble forkortet, ville intet menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene forkortes. 23 Hvis noen da sier til dere: 'Se, her er Messias', eller: 'Der', så tro det ikke.
24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å villede selv de utvalgte.
25 Se, jeg har sagt dere det på forhånd. 26 Hvis de da sier til dere: 'Se, han er ute i ørkenen', så gå ikke dit ut, eller: 'Se, han er i de innerste rommene', så tro det ikke.
27 For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens nærvær være.
28 For der hvor åtselet er, der vil gribbene samles.
29 Men umiddelbart etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt lys, stjernene skal falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skal rokkes.
30 Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens stammer jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.
31 Og han skal sende ut sine engler med et mektig basunstøt, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den andre.
32 Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene blir myke og bladene spretter ut, da vet dere at sommeren er nær.
33 Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at han er nær, rett for døren.
34 Sannelig sier jeg dere: Denne generasjonen skal slett ikke forgå før alt dette skjer.
35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.
36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far.
37 For som det var i Noahs dager, slik skal det også være ved Menneskesønnens nærvær.
38 For slik som de var i dagene før flommen: De spiste og drakk, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, 39 og de forsto ingenting før flommen kom og tok dem alle – slik skal også Menneskesønnens nærvær være.
40 Da skal to menn være ute på marken; den ene blir tatt med, og den andre blir latt tilbake.
41 To kvinner skal male på samme kvern; den ene blir tatt med, og den andre blir latt tilbake.
42 Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer.
43 Men dette skal dere vite, at hvis husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, ville han ha våket og ikke tillatt at det ble brutt inn i huset hans.
44 Vær derfor beredt, dere også, for Menneskesønnen kommer i den timen dere ikke venter det.
45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem mat i rett tid?
46 Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
47 Sannelig sier jeg dere: Han vil sette ham over alt han eier.
48 Men hvis denne onde tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', 49 og han begynner å slå sine medtjenere, og spiser og drikker med drankerne, 50 da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke vet om, 51 og han skal hugge ham i stykker og gi ham del med hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnidsel."
Forklaringer og innsikt i emnet teksten omhandler
Matteus 24, ofte kalt "Oljebergstalen" (eller den eskatologiske tale), er en av de viktigste profetiske tekstene i Det nye testamentet.
Jeshua gir her svar på disiplenes todelte spørsmål: For det første, når skal tempelet ødelegges? Og for det andre, hva er tegnet på hans gjenkomst og tidsalderens slutt?
Teksten har en dualistisk profetisk natur. Jeshua fletter sammen hendelser som lå i nær fremtid (Romerrikets ødeleggelse av Jerusalem i år 70 e.Kr.) med hendelser som ligger langt frem i tid, knyttet til endetiden og Messias' endelige dom.
Dette er et vanlig fenomen i bibelsk profeti, ofte kalt "profetisk teleskopering", der nære og fjerne hendelser beskrives i samme åndedrag uten klare tidsmessige skiller.
Advarslene mot å la seg bedra av falske messiaser, fokuset på forfølgelse, og understrekningen av å måtte holde seg åndelig våken, er sentrale temaer.
Historiske fakta, bruk og tradisjoner
Tempelbygningen disiplene beundret i vers 1 var Herodes' tempel, et av datidens arkitektoniske underverker, bygget med enorme hvite marmorsteiner og dekorert med gull.
Jeshuas profeti i vers 2 ("ikke levnes stein på stein") ble bokstavelig oppfylt i år 70 e.Kr. Da romerne under hærføreren Titus (senere keiser) inntok Jerusalem, brant de tempelet. Gullet smeltet og rant ned i sprekkene mellom steinene. For å få tak i gullet, brøt de romerske soldatene bokstavelig talt opp hver eneste stein, akkurat som Jeshua hadde forutsagt.
Tradisjonen forteller, støttet av den tidlige kirkehistorikeren Eusebius, at de jødiske troende på Jeshua husket hans advarsel i vers 15-16. Da de så de romerske hærene omringe Jerusalem (som i parallellteksten i Lukas 21:20 tolkes som "ødeleggelsens styggedom"), flyktet de til byen Pella i Perea (dagens Jordan) før den endelige og fatale beleiringen begynte, og unngikk dermed massakren.
Innsikt fra jødiske skrifter (Talmud, Mishna og Josefus)
Josefus Flavius: Den jødiske historikeren Josefus var øyenvitne til beleiringen av Jerusalem og beskriver i sitt verk Den jødiske krig en trengsel som overgår nesten alt annet i historien (ref. vers 21). Han beskriver ekstrem hungersnød der folk spiste lær og til og med sine egne barn, samt at romerne korsfestet opptil 500 jøder daglig utenfor bymurene til det manglet treverk. Josefus nevner også flere falske profeter som lurte folket til å bli i byen i tro på guddommelig inngripen, noe som direkte speiler Jeshuas advarsel i vers 11 og 24.
Talmud (Gittin 56a-56b): Talmud diskuterer Jerusalems fall og ødeleggelsen av Det andre tempelet. Rabbinerne konkluderer med at tempelet falt på grunn av sinat chinam (grunnløst hat) blant jødene. Dette korresponderer teologisk med Jeshuas ord i vers 10 og 12 om at "mange skal falle fra, og de skal forråde hverandre... og kjærligheten skal bli kald".
Mishna og konseptet om fødselsveer: I jødisk eskatologi (Mishna, Sanhedrin 97-98) snakker rabbinerne om Chevlei Mashiach – "Messias' fødselsveer". Dette er en forventet periode med intens global lidelse, krig og moralsk forfall umiddelbart før den messianske tidsalder. Jeshua bruker nøyaktig dette velkjente jødiske konseptet i vers 8 ("fødselsveene" / gresk: odin).
Verdt å merke seg
"Nærvær" (Gresk: Parousia - παρουσία): I vers 3, 27, 37 og 39 er det greske ordet parousia brukt. De fleste eldre bibler oversetter dette som "gjenkomst" eller "komme". Strengt språklig betyr det "nærvær" eller "ankomst" (ved siden av å være). Det ble ofte brukt i antikken om en konges eller keisers offisielle ankomst til en by. Og også når keiseren eller kongen kom tilbake etter en reise. (Nærvær etter fravær)
Tidsalderens avslutning (Gresk: Sunteleia tou aionos - συντέλεια τοῦ αἰῶνος): Disiplene spør ikke om når jordkloden (kosmos) skal bli til intet, men når den daværende epoken (aion) skal fullbyrdes.
Generasjon (Gresk: Genea - γενεά): I vers 34 sier Jeshua at "denne generasjonen slett ikke skal forgå". Ordet genea kan bety den bokstavelige generasjonen mennesker som levde på den tiden (noe som passer med ødeleggelsen i år 70), men i klassisk gresk og i Septuaginta (den greske oversettelsen av Det gamle testamentet) kan det også bety en slekt, rase eller et folk. Mange teologer forstår dette som at det jødiske folk ikke vil bli utryddet før alt er oppfylt.
Guds Navn: I selve den greske teksten til Matteus 24 brukes ordet Kyrios (Herre). I Det nye testamentet anvendes ofte Kyrios om Jeshua. Når Jeshua derimot refererer til autoriteten bak alt som skal skje – for eksempel i vers 36 – peker han utelukkende på "min Far" (Faderen), altså Jehovah, som er den eneste som kjenner den eksakte dagen og timen for disse eskatologiske hendelsene. Dette viser en dyp underkastelse under Jehovahs suverene tidsskjema.