Matteus Evangeliet
Kapittel 26
Innholdsfortegnelse
- 1. Norsk oversettelse fra grunnteksten (Gresk)
- 2. Forklaringer og innsikt i emnet teksten omhandler
- 3. Historiske fakta, bruk og tradisjoner
- 4. Innsikt fra jødiske skrifter
- 5. Verdt å merke seg
- Hvilke skrifter som måtte oppfylles refererer Jeshua til?
- Verdt å merke seg
- Hanegalet
- 1. Grunntekstens betydning (Gresk)
- 2. Teorien om det romerske vaktskiftet (Gallicinium)
- 3. Historiske fakta og jødiske skrifter
- 4. Fakta om haners biologi
- 5. Verdt å merke seg
Her er en grundig oversettelse og analyse av Matteus kapittel 26,
1. Norsk oversettelse fra grunnteksten (Gresk)
Matteus kapittel 26: 1 Da Jeshua hadde fullført alle disse ordene, sa han til sine disipler: 2 «Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal overgis for å bli korsfestet.»
3 Da samlet overprestene og folkets eldste seg i palasset til øverstepresten, som het Kaifas. 4 Og de rådslo om å gripe Jeshua med list og drepe ham. 5 Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
6 Da Jeshua var i Betania, i huset til Simon den spedalske, 7 kom en kvinne til ham med en alabastkrukke med svært kostbar salve, og hun helte den ut over hodet hans mens han lå til bords.
8 Da disiplene så det, ble de forarget og sa: «Hva skal denne sløsingen være godt for? 9 Denne salven kunne jo ha vært solgt for en høy pris og pengene gitt til de fattige.»
10 Men Jeshua merket dette og sa til dem: «Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12 Da hun helte denne salven over min kropp, gjorde hun det for å forberede min begravelse. 13 Sannelig sier jeg dere: Overalt i hele verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
14 Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene 15 og sa: «Hva vil dere gi meg for å overgi ham til dere?» De veide opp tretti sølvpeninger til ham. 16 Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
17 På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jeshua og sa: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand for deg til å spise påskemåltidet?» 18 Han svarte: «Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: 'Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltidet med mine disipler.'» 19 Disiplene gjorde som Jeshua hadde pålagt dem, og de stelte i stand til påskemåltidet.
20 Da det ble kveld, la han seg til bords med de tolv. 21 Og mens de spiste, sa han: «Sannelig sier jeg dere: En av dere kommer til å forråde meg.» 22 Da ble de dypt bedrøvet, og de begynte å si til ham, en etter en: «Det er vel ikke meg, Herre?» 23 Han svarte og sa: «Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. 24 Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.» 25 Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: «Det er vel ikke meg, Rabbi?» Han svarte ham: «Du har selv sagt det.»
26 Mens de spiste, tok Jeshua et brød, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene og sa: «Ta, spis! Dette er mitt legeme.» 27 Og han tok et beger, takket og ga dem og sa: «Drikk alle av det. 28 For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. 29 Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.»
30 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
31 Da sa Jeshua til dem: «I natt kommer dere alle til å falle fra på grunn av meg, for det står skrevet: 'Jeg skal slå hyrden, og hjordens sauer skal bli spredt.' 32 Men etter at jeg er oppreist, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
33 Peter svarte og sa til ham: «Om så alle andre faller fra på grunn av deg, skal jeg aldri falle fra.» 34 Jeshua sa til ham: «Sannelig sier jeg deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» 35 Peter sa til ham: «Selv om jeg må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.
36 Så kom Jeshua med dem til et sted som kalles Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han begynte å kjenne sorg og dyp angst. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, helt til døden. Bli her og våk med meg.»
39 Han gikk et lite stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: «Min Far! Om det er mulig, la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 40 Så kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Så dere var ikke i stand til å våke med meg én eneste time? 41 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
42 Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far! Hvis dette begeret ikke kan gå forbi meg uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.» 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Han forlot dem og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene.
45 Deretter kom han til disiplene og sa til dem: «Sover dere fortsatt og hviler dere? Se, timen er nær, og Menneskesønnen overgis i synderes hender. 46 Reis dere, la oss gå. Se, han som forråder meg, er her.»
47 Mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, utsendt fra overprestene og folkets eldste. 48 Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!» 49 Han gikk straks bort til Jeshua og sa: «Vær hilset, Rabbi!» og kysset ham. 50 Jeshua sa til ham: «Venn, gjør det du er kommet for å gjøre.» Da trådte de fram, la hånd på Jeshua og grep ham.
51 Og se, en av dem som var sammen med Jeshua, strakte ut hånden, trakk sverdet sitt og hogg til øversteprestens tjener og kuttet av ham øret. 52 Da sa Jeshua til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen! For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. 53 Eller tror du ikke at jeg kan be min Far, og han vil i dette øyeblikk sende meg mer enn tolv legioner engler? 54 Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at slik må det skje?»
55 I den samme stund sa Jeshua til folkehopen: «Har dere rykket ut med sverd og stokker for å fange meg, som om jeg var en røver? Dag etter dag satt jeg og underviste i tempelet, og dere grep meg ikke. 56 Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skal bli oppfylt.» Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
57 De som hadde grepet Jeshua, førte ham til øverstepresten Kaifas, der de skriftlærde og de eldste hadde samlet seg. 58 Peter fulgte etter ham på avstand, helt til øversteprestens gårdsplass. Han gikk inn og satte seg sammen med tjenerne for å se hvordan det hele ville ende.
59 Overprestene og hele Rådet (Sanhedrin) lette etter falskt vitneutsagn mot Jeshua, for at de kunne dømme ham til døden. 60 Men de fant ikke noe, selv om mange falske vitner trådte fram. Til sist kom det fram to falske vitner 61 og sa: «Denne mannen har sagt: 'Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.'» 62 Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?» 63 Men Jeshua tidde. Øverstepresten tok til orde og sa til ham: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud: Si oss om du er Messias, Guds Sønn!»
64 Jeshua svarte ham: «Du har selv sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»
65 Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi vel lenger med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. 66 Hva mener dere?» De svarte og sa: «Han er skyldig til døden.»
67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Andre slo ham med stokker 68 og sa: «Spå for oss, Messias! Hvem var det som slo deg?»
69 Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jeshua fra Galilea.» 70 Men han nektet i alles påhør og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.» 71 Da han gikk ut i portrommet, fikk en annen tjenestepike se ham, og hun sa til dem som var der: «Denne mannen var også sammen med Jeshua fra Nasaret.» 72 Og igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke det mennesket!»
73 Litt etter kom de som sto der, bort og sa til Peter: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.» 74 Da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» Og i det samme gol hanen. 75 Da husket Peter de ordene Jeshua hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.
2. Forklaringer og innsikt i emnet teksten omhandler
Matteus 26 er et av de mest handlingsmettede og teologisk rike kapitlene i hele Det nye testamentet. Det fungerer som inngangsporten til pasjonsfortellingen (lidelseshistorien). Vi ser en bevisst kontrast mellom menneskelig svik og Jeshuas guddommelige kontroll.
Mens de religiøse lederne konspirerer i mørket og hans egne disipler svikter ham (Judas gjennom forræderi, Peter gjennom fornektelse, og resten ved å flykte), er Jeshua i fullstendig kontroll over begivenhetene. Han vet når han skal overgis (v. 2), hvem som forråder ham (v. 25), og hvorfor han må dø (v. 28).
Innstiftelsen av "Nattverden" eller "Herrens måltid" er et vendepunkt hvor den gamle paktens påskemåltid (feiringen av befrielsen fra Egypt) transformeres til den nye paktens minnemåltid (befrielsen fra synd gjennom hans blod). Jeshua etablerer seg selv som det sanne påskelammet.
3. Historiske fakta, bruk og tradisjoner
Påsken (Pesach): Dette var (og er) jødenes største høytid, der de minnes hvordan Jehovah befridde israelittene fra slaveriet i Egypt. Jerusalem ble fylt av hundretusener av pilegrimer under denne uken. At rådsherrene ikke ville gripe ham "under høytiden" (v. 5) viser frykten for opprør blant pilegrimene, da særlig galileere var kjent for å være opprørske og svært lojale mot sine egne.
Alabastkrukken og salven (v. 7): Nardus-salve var en svært kostbar parfyme importert fra India. At kvinnen knuser/åpner den og heller den ut, var et tegn på ekstrem ærbødighet, ofte reservert for konger (som ble salvet til tjeneste). Jeshua tolker det imidlertid som en forberedelse til hans begravelse.
Sanhedrinets nattlige rettssak (v. 57-68): At domstolen trådte sammen om natten, hjemme i øversteprestens palass, var høyst uregelmessig ifølge datidens jødiske lover. Kapitalstraff-saker skulle føres om dagen i stein-salen ved tempelet, og dommen kunne tidligst falle dagen etter for å gi tid til nåde. Dette viser hvor desperat lederskapet var etter å få Jeshua ryddet av veien før høytiden for alvor tok til.
4. Innsikt fra jødiske skrifter
Talmud (Sanhedrin 43a): I babylonsk Talmud finnes det en velkjent passasje som sier: "På aftenen før påsken ble Yeshu hengt. I førti dager før henrettelsen gikk en herold foran ham og ropte: 'Han skal steines fordi han har drevet med trolldom og forledet Israel til frafall...'" Selv om denne teksten er skrevet senere og fra et anti-kristent perspektiv, bekrefter den den historiske kjernen i Matteus: Jeshua ble henrettet rett før/i påsken, anklaget for å lede folket på avveie (blasfemi/falsk profeti).
Mishna Pesachim: Denne traktaten i Mishna beskriver nøye hvordan påskemåltidet (Seder) skulle gjennomføres, inkludert fire beger med vin. Jeshuas ord om begeret faller høyst sannsynlig sammen med det tredje begeret – "velsignelsens beger". Lovsangen de sang før de gikk ut (v. 30), korresponderer perfekt med "Hallel" (Salme 113–118), som tradisjonelt ble sunget ved slutten av Seder-måltidet.
Josefus Flavius: Den jødiske historikeren bekrefter eksistensen av øverstepresten Kaifas (Joseph Caiaphas), som satt ved makten i uvanlig lang tid (år 18-36 e.Kr.) under den romerske prefekten Pontius Pilatus. Josefus beskriver også at saddukeerne (som Kaifas tilhørte) var kjent for å være mye mer nådeløse i sine dommer enn fariseerne.
5. Verdt å merke seg
Paktens blod (v. 28): Her trekker Jeshua en direkte linje til 2. Mosebok 24:8, der Moses stenkede blod på folket og sa: "Dette er paktens blod..." og Jeremia 31:31 om den nye pakt Jehovah skulle slutte med sitt folk.
Getsemane (v. 36): Navnet kommer fra hebraisk/arameisk Gat Sjemanim, som betyr "oljepresse". Dette er et kraftfullt språklig og teologisk bilde. Akkurat som oliven blir knust under massivt trykk for å gi fra seg olje, ble Jeshua åndelig og følelsesmessig "knust" under trykket av verdens synd, inntil hans sjel var "bedrøvet helt til døden".
«Sitte ved Kraftens høyre hånd» (v. 64): Når Jeshua svarer Kaifas, unngår han ærbødig å uttale Guds navn direkte (slik skikken var), men bruker uttrykket "Kraften" (Gresk: Dynameos / Hebraisk: HaGvurah). Dette er et direkte sitat fra Salme 110:1 ("Jehovah sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd") kombinert med Daniel 7:13 ("Menneskesønnen som kommer på himmelens skyer"). For Kaifas var dette utvetydig; Jeshua påberopte seg guddommelig autoritet og å være dommeren som skulle dømme dem. Derfor flerret han klærne i anklage om blasfemi.
Hvilke skrifter som måtte oppfylles refererer Jeshua til?
Når Jeshua i Matteus 26:54 og 56 snakker om at «profetenes skrifter skal bli oppfylt», refererer han ikke bare til én enkelt tekst, men til det samlede profetiske bildet i Det gamle testamentet (Tenakh) av Messias som en lidende tjener. I det øyeblikket han blir arrestert og disiplene flykter, peker han spesifikt på at hele denne hendelsesrekken er forutsagt. Her er de viktigste skriftene og profetiene Jeshua refererer til i disse versene:
Sakarja 13:7 – Hyrden som blir slått og hjorden som spres: Dette er den mest direkte referansen knyttet til at disiplene flyktet. Tidligere samme kveld (i Matteus 26:31) siterte Jeshua denne profetien eksplisitt: "Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot den mann som står meg nær, sier hærskarenes Jehovah. Slå hyrden, så sauene spres!" Når Jeshua tillater at han blir grepet uten at englene griper inn (v. 53-54), utløser dette direkte oppfyllelsen av at flokken (disiplene) blir spredt av frykt, slik vers 56 beskriver.
Jesaja 53 – Den lidende tjeneren: Jeshua spør i vers 55: "Har dere rykket ut med sverd og stokker for å fange meg, som om jeg var en røver?" Dette knytter seg sterkt til Jesaja 53, som i detalj beskriver hvordan Messias skulle lide urettferdig og behandles som en kriminell: Jesaja 53:12: "Han ble regnet blant overtredere [kriminelle/røvere]." Jesaja 53:7: "Han ble mishandlet, men han ydmyket seg og åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres bort for å slaktes..." Dette forklarer hvorfor Jeshua nekter å forsvare seg fysisk (v. 52) og tillater arrestasjonen for at Skriften skal oppfylles.
Salme 41:10 og Sakarja 11:12-13 – Forræderiet: For at selve arrestasjonen i Getsemane skulle finne sted slik den gjorde, krevdes det et svik fra en som sto ham nær, noe Skriftene også forutså. Salme 41:10: "Selv min venn som jeg stolte på, han som spiste mitt brød, har løftet hælen mot meg." Sakarja 11:12-13: Profetien om de tretti sølvpeningene, som Judas allerede hadde mottatt, og som førte selve arrestasjonstroppen til hagen.
Klagesangene 4:20 – Den salvede blir fanget: Det jødiske lederskapet la feller for ham i mørket, noe profeten Jeremia også beskriver i klagesangene: "Livspusten vår, Jehovahs salvede [Messias], ble fanget i deres fallgruver."
Verdt å merke seg
Guddommelig kontroll vs. menneskelig kaos: Når Jeshua sier "slik må det skje" (Gresk: dei / Hebraisk: tsarikh), uttrykker han en guddommelig nødvendighet. Arrestasjonen er ikke en ulykke der Gud har mistet kontrollen, men kulminasjonen av Jehovahs evige frelsesplan skrevet ned århundrer i forveien.
Profetenes skrifter: I jødisk inndeling av Bibelen (Tenakh) refererer "Profetene" (Nevi'im) til en stor del av Skriftene. Jeshua understreker at han ikke bare oppfyller loven (Torah), men at hele det profetiske vitnesbyrdet krystalliseres i hans overgivelse til lidelsen. Han kunne ha tilkalt "tolv legioner engler" (v. 53), men valgte Skriftens autoritet over sitt eget forsvar.
Hanegalet
Her er en gjennomgang av de to hovedteoriene rundt hanegalet i Jerusalem den natten:
1. Grunntekstens betydning (Gresk)
I grunnteksten (Matteus 26:75, samt de andre evangeliene) brukes det greske ordet alektōr (ἀλέκτωρ), som bokstavelig talt betyr "hane" (fuglen). Fra et rent språklig og bokstavelig ståsted, beskriver teksten en faktisk hane. Markus (14:30) er enda mer spesifikk og sier at hanen skulle gale to ganger.
2. Teorien om det romerske vaktskiftet (Gallicinium)
Til tross for det greske ordet, er teorien om at dette var et vaktskiftesignal svært sterk og anerkjent blant bibelforskere. Romerne delte natten inn i fire militære vakter (kl. 18-21, 21-24, 24-03 og 03-06). Den tredje vakten, som varte fra midnatt til klokken 03.00, ble på latin kalt gallicinium og på gresk alektorophonia – som begge betyr nettopp "hanegal" (se Markus 13:35 der Jeshua lister opp de fire vaktene: om kvelden, ved midnatt, ved hanegal og om morgenen). Når denne tredje vakten endte kl. 03.00, ble det markert med et spesielt og kraftig støt fra en romersk trompet (en bucina) fra Antonia-borgen, som lå rett ved tempelet. Dette trompetstøtet ble i dagligtale kalt "hanegalet". Siden Peter befant seg i yppersteprestens gård, ikke langt unna, ville han utvilsomt ha hørt dette gjennomtrengende militærsignalet i den stille natten.
3. Historiske fakta og jødiske skrifter
Det som gjør vaktskifte-teorien ekstra sannsynlig for mange, er et spesifikt forbud funnet i jødiske skrifter: Mishna (Bava Kamma 7:7): Her står det uttrykkelig at det var forbudt å ale opp høns og haner innenfor Jerusalems bymurer. Årsaken var renhetslovene. Fugler graver i jorden, og man fryktet at de kunne grave opp urene ting (som døde insekter, kryp eller beinsplinter) og dermed gjøre prester, hellige ofringer og mat urent.
Tempelropet (Kriat Hagever): En annen jødisk kilde i Mishna (Yoma 1:8) snakker om kriat hagever (קריאת הגבר). Dette oversettes ofte tradisjonelt med "hanegalet", men det hebraiske uttrykket betyr bokstavelig talt "mannens rop". Historikere peker på at dette var tittelen på en tempeloffiser som hadde i oppgave å rope ut fra tempelmuren at daggry nærmet seg, og at prestene måtte forberede det første morgenofferet.
Motargumentet, som støtter en faktisk hane, er at romerne (både Pilatus, soldatene og de romerske borgerne) absolutt ikke brydde seg om jødiske renhetslover. De kunne helt fint ha hatt høns til mat og egg inne i sine egne anlegg i byen.
4. Fakta om haners biologi
Du nevner at haner ikke galer så tidlig om morgenen. Dette er en veldig vanlig oppfatning (ofte hjulpet av filmer der hanen galer nøyaktig i det solen bryter horisonten), men biologisk sett stemmer det ikke helt. Haners galing styres i stor grad av deres indre biologiske klokke (cirkadisk rytme), ikke bare av dagslyset. Forskning viser at dominante haner instinktivt begynner å gale flere timer før soloppgang, typisk rundt klokken 03.00 til 04.00, for å hevde sitt territorium før rovdyr kan se dem. Så tidsmessig passer en faktisk fugl perfekt overens med tiden for det romerske vaktskiftet.
5. Verdt å merke seg
Enten det var en faktisk fugl (som brøt nattens stillhet) eller det romerske trompetstøtet fra Antonia-borgen (som minnet alle om romermaktens nærvær), var effekten den samme. Jeshua brukte en velkjent, uunngåelig og eksakt tidsmarkør for natten. Den plutselige lyden fungerte som en skarp og umiddelbar åndelig vekkerklokke for Peter. Det beviste for Peter at uansett hvor kaotisk natten var blitt, og uansett hvor mye han selv hadde feilet, hadde Jeshua hatt full profetisk innsikt i alt som skulle skje.