Her er en dyptgående gjennomgang av Matteus kapittel 28, oversatt og analysert ut fra de greske og hebraiske røttene, samt historiske og jødiske kontekster.

Norsk oversettelse fra grunnteksten (Matteus 28:1-20)

¹ Etter sabbaten, da det begynte å lysne mot den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.

² Og se, det ble et stort jordskjelv! For en Jehovahs engel steg ned fra himmelen, trådte fram, rullet steinen bort fra døren og satte seg på den.

³ Hans skikkelse var som lynet, og hans klær var hvite som snø.

⁴ Vaktene skalv av frykt for ham og ble som døde.

⁵ Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jeshua, den korsfestede. ⁶ Han er ikke her, for han er oppstått, akkurat som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! ⁷ Skynd dere nå av sted og si til hans disipler at han er oppstått fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det!» ⁸ De forlot graven i hast, med frykt og stor glede, og løp for å gi hans disipler budskapet.

⁹ Og mens de var på vei for å fortelle det til disiplene, se, da møtte Jeshua dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram, omfavnet føttene hans og tilba ham. ¹⁰ Da sa Jeshua til dem: «Frykt ikke! Gå og fortell mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

¹¹ Mens de var på vei, se, da kom noen fra vaktstyrken inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde skjedd. ¹² Disse samlet seg med de eldste, holdt råd, og ga soldatene en stor sum penger ¹³ og sa: «Dere skal si: 'Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.' ¹⁴ Og hvis dette kommer landshøvdingen for øre, skal vi overbevise ham og sørge for at dere ikke får trøbbel.» ¹⁵ De tok pengene og gjorde som de hadde fått beskjed om. Og dette ryktet har spredt seg blant jødene helt til denne dag.

¹⁶ Men de elleve disiplene dro til Galilea, til det fjellet Jeshua hadde vist dem. ¹⁷ Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte. ¹⁸ Jeshua trådte fram, talte til dem og sa: «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden. ¹⁹ Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn, ²⁰ og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidsalderens ende. Amen.»

Forklaringer og innsikt i emnet

TILBAKE TIL TOPPEN

Matteus 28 er kulminasjonen av evangeliets fortelling og Guds forløsningsplan gjennom Jeshua.

Kapittelet starter med seieren over døden og avsluttes med misjonsbefalingen.

I det bibelske høytidssystemet (3. Mosebok 23) dør Jeshua som Påskelammet (Pesach), han ligger i graven under De usyrede brøds høytid (Chag HaMatzot), og han oppstår nøyaktig på dagen for Førstegrødefesten (Yom HaBikkurim).

Som Paulus bekrefter i 1. Korinterbrev 15:20, er Jeshua blitt «førstegrøden av dem som er sovnet inn».

Misjonsbefalingen (vers 19-20) er ikke en ordre om å starte en ny religion, men et mandat til å bringe nasjonene (hedningene) inn i pakten.

Når Jeshua sier at de skal lære dem å holde «alt det jeg har befalt dere», peker han tilbake på Toraen (Guds veiledning) slik han, den levende Toraen, har tolket og levd den ut — i kontrast til de menneskeskapte tradisjonene (takanot) som han ofte korrigerte fariseerne for.

Historiske fakta og tradisjoner

TILBAKE TIL TOPPEN

Vaktholdet ved graven: Romerne og tempelmyndighetene samarbeidet om å sikre graven (en romersk custodia), ettersom de fryktet at disiplene ville iscenesette en oppstandelse (Matteus 27:64).

Straffen for en romersk soldat som sovnet på vakt, var døden.

At overprestene måtte love å «overbevise landshøvdingen» (Pilatus) og beskytte soldatene (vers 14), vitner om den enorme politiske og livsfarlige risikoen soldatene tok ved å spre løgnen om at de hadde sovet.

Førstegrødetradisjonen: Nøyaktig på dette tidspunktet — «dagen etter sabbaten» (søndag morgen) under påskeuken — viftet ypperstepresten i Tempelet det første kornbandet av bygg (Omer) foran Jehovah.

På samme tidspunkt stod Jeshua opp som Guds perfekte offer og den sanne yppersteprest for å presentere seg for Faderen.

Innsikt fra jødiske skrifter

TILBAKE TIL TOPPEN

Ryktet om den stjålne kroppen: Matteus nevner at ryktet om at disiplene stjal kroppen sirkulerte «helt til denne dag» (vers 15).

Dette bekreftes indirekte av senere polemiske jødiske tekster, som Toledot Yeshu (fra tidlig middelalder, men basert på eldre muntlige tradisjoner).

Disse tekstene hevder at kroppen til Jeshua ble flyttet og gjemt av en gartner ved navn Juda, for å hindre at disiplene hevdet han hadde oppstått.

Disse skriftene fungerer historisk som en bekreftelse på at graven faktisk var tom, selv om de forsøker å bortforklare hvorfor.

Mishna og sabbaten: I Mishna Menachot 10:3 finner vi den historiske debatten mellom fariseerne og saddukeerne om når førstegrøden skulle ofres.

Fariseerne mente «dagen etter sabbaten» betydde dagen etter selve påskedagen (uansett ukedag), mens saddukeerne (presteskapet som styrte tempelet) mente det bokstavelig betydde dagen etter den ukentlige sabbaten — altså en søndag.

Gud orkestrerte Jeshuas oppstandelse slik at den oppfylte profetien og Skriftens bokstavelige betydning (søndag morgen).

Verdt å merke seg

TILBAKE TIL TOPPEN

«Etter sabbaten» (v. 1): På gresk står det Opse de sabbaton (ὀψὲ δὲ σαββάτων).

Ordet sabbaton står faktisk i flertall. I påskeuken var det ofte flere sabbater (den ukentlige sabbaten pluss høytidssabbatene/hviledagene).

Dette språklige trekket underbygger at Jeshua var i graven i tre hele dager og tre hele netter (Jona-tegnet), fra onsdag kveld til lørdag kveld, før oppstandelsen ble oppdaget ved daggry søndag.

Gjør til disipler (v. 19): Det greske ordet matheteusate (μαθητεύσατε) oversettes fra det hebraiske konseptet om å lage talmidim (elever/disipler).

Å være en talmid i det første århundret handlet ikke bare om intellektuell læring, men om å følge en Rabbiner så tett at man imiterte hele hans livsførsel og måte å tolke Toraen på.

«Tidsalderens ende» (v. 20): Det greske sunteleias tou aionos (συντελείας τοῦ αἰῶνος) oversettes i eldre bibler ofte som «verdens ende», noe som kan gi assosiasjoner til planetens utslettelse.

Teologisk refererer det til avslutningen på den nåværende tidsalderen (Olam Ha-Zeh på hebraisk) og overgangen til den messianske tidsalderen (Olam Ha-Ba / det kommende gudsriket).

Jeshua lover sitt nærvær gjennom hele den pågående historien, inntil Messias-riket er fullt og helt etablert på jorden.