Romerbrevet
Kapittel 1
Innholdsfortegnelse
- 1. Norsk oversettelse fra grunnteksten (Gresk)
- 2. Forklaringer og innsikt i emnet teksten omhandler
- 3. Historiske fakta om emnet, bruken og forklaringer om tradisjonene teksten omhandler
- 4. Innsikt fra jødiske skrifter om emnet, slik som Talmud, Mishna og historiske skrifter som Josefus Flavius
- 5. Verdt å merke seg
1. Norsk oversettelse fra grunnteksten (Gresk)
Her er oversettelsen av Romerbrevet kapittel 1, direkte oversatt med de spesifiserte navnene og titlene:
Romerne 1:1-32
1 Paulus, Jeshua Messias' tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, 2 som han på forhånd har lovt ved sine profeter i de hellige skrifter, 3 om hans Sønn, som etter kjødet er født av Davids ætt, 4 og som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jeshua Messias, vår Herre.
5 Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle folkeslag, for hans navns skyld.
6 Blant dem er også dere, som er kalt til å tilhøre Jeshua Messias.
7 Til alle Guds elskede i Roma, kalte og hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jeshua Messias!
8 Først takker jeg min Gud ved Jeshua Messias for dere alle, fordi deres tro blir omtalt i hele verden.
9 For Gud, som jeg tjener i min ånd i evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på hvordan jeg uavlatelig minnes dere, 10 og i mine bønner alltid ber om at jeg nå endelig en gang ved Guds vilje skal få en lykkelig reise for å komme til dere.
11 For jeg lengter etter å se dere, for at jeg kan dele en åndelig gave med dere, så dere kan bli styrket, 12 det vil si, at vi sammen kan oppmuntres ved vår felles tro, deres og min.
13 Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere – men jeg er blitt hindret inntil nå – for at jeg kunne høste noen frukt også blant dere, slik som blant de andre folkeslagene.
14 Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uforstandige.
15 Derfor er jeg for min del ivrig etter å forkynne evangeliet også for dere som er i Roma.
16 For jeg skammer meg ikke over Messias' evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøden først og så for grekeren.
17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: «Den rettferdige skal leve ved tro.»
18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem.
20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.
21 For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
22 Mens de utga seg for å være vise, ble de dårer.
23 Og de byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med et bilde, en skikkelse av et forgjengelig menneske, av fugler, firbente dyr og krypdyr.
24 Derfor overga Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom.
25 De byttet ut Guds sannhet med løgnen, og æret og dyrket skapningen i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.
26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet ut det naturlige samlivet med det som er mot naturen.
27 På samme måte forlot også mennene den naturlige omgangen med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skamløshet med menn, og fikk i seg selv den velfortjente straffen for sin villfarelse.
28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie kunnskap om Gud, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.
29 De er fulle av all slags urett, ondskap, grådighet, slemhet; fulle av misunnelse, mord, strid, svik, ondsinnethet. De er sladrere, 30 baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, skrytende, oppfinnere av ondskap, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige.
32 De kjenner Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare dette selv, men de gir også sitt bifall til dem som gjør det.
2. Forklaringer og innsikt i emnet teksten omhandler
Dette kapittelet fungerer som Paulus' storslåtte introduksjon til den kristne menigheten i Roma, en menighet han selv ikke hadde grunnlagt.
Teksten kan deles inn i tre hoveddeler:
Hilsen og introduksjon (v. 1-15)
Paulus etablerer sin autoritet som apostel og uttrykker sitt dype ønske om å besøke Roma. Han forankrer umiddelbart evangeliet i de hebraiske skriftene; dette er ikke en ny religion, men oppfyllelsen av Jehovahs løfter gjennom profetene.
Temaet for brevet (v. 16-17)
Her presenteres kjernen i hele Romerbrevet – evangeliet er Guds kraft til frelse. Rettferdighet kommer fra Gud og mottas utelukkende ved tro, et prinsipp Paulus underbygger ved å sitere profeten Habakkuk (Habakkuk 2:4).
Menneskehetens fall og avgudsdyrkelse (v. 18-32)
Paulus beskriver hvorfor evangeliet er nødvendig. Han forklarer menneskehetens nedadgående spiral: Når mennesker avviser den kunnskapen om Jehovah som finnes i skaperverket (naturlig åpenbaring), vender de seg til avgudsdyrkelse. Denne åndelige forvirringen fører direkte til moralsk forfall, inkludert seksuell umoral og sosial urettferdighet.
3. Historiske fakta om emnet, bruken og forklaringer om tradisjonene teksten omhandler
Romerrikets hovedstad
Paulus skriver til menigheten i verdensmakten Romas sentrum (rundt år 57-58 e.Kr.). Dette var en by preget av ekstrem rikdom, polyteisme (tro på mange guder), keiserkult og moralsk utskeielse. Paulus' kritikk av avgudsdyrkelse var høyaktuell for de troende som levde midt i dette.
Jødisk-romersk dynamikk
Keiser Claudius hadde tidligere utvist jødene fra Roma (ca. år 49 e.Kr.) på grunn av uroligheter, ifølge historikeren Suetonius, knyttet til en "Chrestus" (sannsynligvis Messias). Da jødene (og de jødiske troende på Jeshua) vendte tilbake noen år senere under keiser Nero, oppsto det spenninger i menigheten mellom jødekristne som holdt fast ved Moseloven, og hedningekristne. Romerbrevet er i stor grad skrevet for å forene disse to gruppene under ett felles evangelium.
Brevskriving (Epistolografi)
Kapittel 1 følger den klassiske gresk-romerske brevstrukturen (avsender, mottaker, hilsen, takksigelse), men Paulus fyller formatet med dyp jødisk og messiansk teologi.
4. Innsikt fra jødiske skrifter om emnet, slik som Talmud, Mishna og historiske skrifter som Josefus Flavius
Tre hovedsynder i jødedommen
I jødisk lov (Halakha) og Talmud er det tre synder man heller skal dø enn å begå: Avodah Zarah (avgudsdyrkelse), Gilui Arayot (ulovlige seksuelle relasjoner) og Shfichut Damim (utgytelse av blod/mord). Paulus' argumentasjon i Romerne 1 speiler denne jødiske forståelsen perfekt. Han viser hvordan hedningenes avvisning av Jehovah (avgudsdyrkelse) logisk og uunngåelig førte til seksuell umoral og deretter til mord og samfunnsoppløsning.
Visdommens bok (Hellenistisk jødedom)
Paulus' beskrivelse av hvordan avgudsdyrkelse fører til moralsk kollaps er ikke unik for ham; det var et kjent tema i jødisk apologetikk. I den jødiske apokryfe Visdommens bok (spesielt kapittel 13-14), skrevet i Alexandria, finnes en slående lik kritikk av grekernes og egypternes dyrekulter og statuedyrkelse, og hvordan dette forblinder menneskets sinn.
Josefus Flavius
Den jødiske historikeren Josefus dokumenterte ofte hvor støtende romersk kultur og avgudsdyrkelse var for det jødiske folket. Romerne tilba ofte makten og keiseren, samt statuer av dyr (spesielt i Egypts kulter, som var populære i Roma). Jødisk tro vektla Skaperens usynlighet og ufattelige storhet, noe som står i sterk kontrast til det Paulus beskriver i vers 23: "byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med et bilde".
5. Verdt å merke seg
Evangelium (εὐαγγέλιον - euangelion)
Før dette ordet ble et "kristent" begrep, ble det i Romerriket brukt om "gode nyheter" fra keiseren – for eksempel om en militær seier eller keiserens fødsel. Ved å kalle budskapet om Jeshua for Guds euangelion, proklamerer Paulus en ny, overordnet konge, noe som var politisk og åndelig radikalt.
Rettferdighet (δικαιοσύνη - dikaiosyne)
Det greske ordet bygger på det hebraiske tzedakah. I en hebraisk kontekst handler ikke Guds rettferdighet bare om en streng dommer som dømmer etter loven, men om Guds trofasthet mot sine egne løfter, hans pakt og hans evne til å sette ting i sin rette stand.
Fra tro til tro (ἐκ πίστεως εἰς πίστιν)
Ordet for tro (gresk: pistis, hebraisk: emunah) betyr ikke bare intellektuell overbevisning, men dyp tillit, lojalitet og trofasthet. "Fra tro til tro" kan språklig forstås som at frelsen starter med Jehovahs trofasthet (opphavet) og tas imot ved menneskets tro og tillit (målet).
Guds vrede (ὀργὴ θεοῦ)
I vers 18 presenteres ikke Guds vrede som et uforutsigbart, emosjonelt raserianfall, men som en aktiv, rettferdig overgivelse. Tre ganger i teksten står det at "Gud overga dem" (παρέδωκεν - paredōken). Straffen for synden er at Jehovah trekker sin beskyttelse tilbake og lar mennesket få det de selv insisterer på, noe som lar synden bli sin egen straff.