Romerbrevet
Kapittel 10
Innholdsfortegnelse
Romerne Kapittel 10
Bibeltekst fra grunnteksten
1 Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for Israel er at de må bli frelst.
2 For jeg vitner om dem at de har en brennende iver for Gud, men ikke med forstand.
3 For da de ikke kjente Guds rettferdighet, og søkte å etablere sin egen rettferdighet, underkastet de seg ikke Guds rettferdighet.
4 For Messias er lovens endemål til rettferdighet for hver den som tror.
5 For Moses skriver om den rettferdigheten som kommer fra loven, at det mennesket som gjør disse tingene, skal leve ved dem.
6 Men den rettferdigheten som kommer fra troen, snakker slik: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen? Det vil si, for å hente Messias ned.
7 Eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? Det vil si, for å hente Messias opp fra de døde.
8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det vil si troens ord, som vi forkynner.
9 For hvis du med din munn bekjenner at Jeshua er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, skal du bli frelst.
10 For med hjertet tror man til rettferdighet, og med munnen bekjenner man til frelse.
11 Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
12 For det er ingen forskjell på jøde og greker, for den samme Herre over alle er rik for alle som påkaller ham.
13 For hver den som påkaller Jehovahs navn, skal bli frelst.
14 Hvordan skal de da påkalle ham som de ikke har trodd på? Og hvordan skal de tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan skal de høre uten at noen forkynner?
15 Og hvordan skal de forkynne hvis de ikke blir utsendt? Som det står skrevet: Hvor vakre er føttene til dem som forkynner fredsevangeliet, og bringer gode nyheter om gode ting.
16 Men de var ikke alle lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Jehovah, hvem trodde vår forkynnelse?
17 Så kommer da troen av det man hører, og det man hører kommer ved Guds ord.
18 Men jeg sier: Har de ikke hørt? Jo, sannelig, deres røst har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ender.
19 Men jeg sier: Forsto ikke Israel det? Først sier Moses: Jeg vil provosere dere til sjalusi ved et folk som ikke er et folk, ved en tåpelig nasjon vil jeg gjøre dere sinte.
20 Men Jesaja er veldig dristig og sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter meg.
21 Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
Forklaringer og forståelse
Paulus adresserer israelittenes situasjon i dette kapittelet. Han slår fast at de har iver for Gud, men at de mangler riktig forstand på Guds plan. Problemet ligger i at de forsøker å oppnå rettferdighet gjennom lovgjerninger. De aksepterer ikke Guds rettferdighet som er tilgjengelig gjennom troen på Messias. Paulus klargjør at Messias fullfører hensikten med loven. Frelsen er nå tilgjengelig for alle mennesker, både jøder og hedninger, som bekjenner Jeshua og tror på hans oppstandelse. Troen aktiveres når du hører Guds ord. Dette gjør forkynnelsen helt nødvendig for spredningen av budskapet. Du vil oppdage at frelsen er nær og direkte tilgjengelig for deg, og at den ikke krever umulige prestasjoner.
Historiske fakta
Paulus skrev Romerbrevet rundt år 57 etter vår tidsregning til menigheten i Roma. Denne forsamlingen besto av både jødekristne og hedningekristne. Keiser Claudius hadde tidligere utvist alle jøder fra Roma i år 49 etter vår tidsregning. Jødene fikk lov til å returnere under keiser Nero noen år senere. Dette skapte store spenninger i den romerske menigheten, fordi hedningene hadde ledet forsamlingen alene i jødenes fravær. Jødenes sterke iver etter Moseloven kolliderte ofte med hedningenes frihet. Paulus bruker eldgamle tekster fra Tanakh, spesielt Femte Mosebok og Jesaja, for å bevise at frelse ved tro alltid har vært Guds opprinnelige plan. Det er et historisk faktum at majoriteten i Israel på denne tiden forventet en militær hersker som skulle kaste ut de romerske okkupantene. De snublet derfor over konseptet om en lidende Messias.
Kunnskap fra jødiske skrifter
I jødisk tradisjon står konseptet om Messias meget sterkt. Forventningene skiller seg sterkt fra den kristne forståelsen. Talmud diskuterer tidspunktet for når Messias skal komme i Sanhedrin 98. Teksten understreker at han vil ankomme når generasjonen enten er helt uskyldig eller helt skyldig. Videre lærer Mishna i Pirke Avot kapittel 2 at studiet av Toraen har den aller høyeste verdi. Handlinger og overholdelse av bud veier tungt for å oppnå rettferdighet for Gud. Fariseerne utviklet et enormt system av muntlige lover for å beskytte Toraen. Historikeren Josefus Flavius beskriver i sitt verk Jødenes oldtidshistorie at fariseerne var svært nøyaktige i sin tolkning av loven. Denne ekstreme nøyaktigheten førte til at mange fokuserte utelukkende på egen rettferdighet gjennom detaljstyring. Paulus kritiserer denne praksisen i Romerne kapittel 10, fordi systemet ignorerte lovens opprinnelige hensikt.
Verdt å merke seg
I vers 4 leser du at Messias er lovens endemål. Grunnteksten bruker det greske ordet telos. Dette ordet betyr mål eller fullførelse. Ordet betyr ikke en enkel avslutning eller et stoppunkt. Jeshua kom for å oppfylle lovens sanne hensikt. I vers 13 siterer Paulus Joel kapittel 2 vers 32. I den hebraiske grunnteksten står Guds hellige navn JHVH. Derfor oversettes verset riktig til at hver den som påkaller Jehovahs navn, skal bli frelst. Dette beviser at Jeshua deler den guddommelige autoriteten direkte med Jehovah.