Romerbrevet
Kapittel 11
Innholdsfortegnelse
Romerne Kapittel 11
Norsk oversettelse fra grunnteksten
1 Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Langt derifra. For jeg er selv en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, hvordan han klager til Gud over Israel?
3 Jehovah, de har drept dine profeter og revet ned dine altere. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.
4 Men hva er det guddommelige svaret til ham? Jeg har holdt syv tusen mann igjen for meg selv, som ikke har bøyd kne for Baal.
5 Slik er det også i den nåværende tid blitt en rest igjen i henhold til utvelgelsen av nåde.
6 Men er det ved nåde, da er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville ikke nåden lenger være nåde.
7 Hva da? Det Israel søker etter, har de ikke oppnådd. Men de utvalgte har oppnådd det, mens de andre ble forherdet.
8 Som det står skrevet: Gud har gitt dem en dvalens ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.
9 Og David sier: La deres bord bli en snare og en felle, en anstøtsstein og en straff for dem.
10 La deres øyne bli formørket så de ikke ser, og bøy deres rygg for alltid.
11 Jeg spør da: Snublet de for at de skulle falle? Langt derifra. Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.
12 Men hvis deres overtredelse betyr rikdom for verden, og deres tap betyr rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde?
13 For jeg taler til dere hedninger. Siden jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste.
14 Om jeg bare kunne vekke mine landsmenn til misunnelse og frelse noen av dem.
15 For hvis forkastelsen av dem betyr forlikelse for verden, hva vil da antagelsen av dem være, om ikke liv fra de døde?
16 For hvis førstegrøden er hellig, er også deigen hellig. Og hvis roten er hellig, er også grenene det.
17 Men om noen av grenene ble brukket av, og du som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del i det ekte oljetreets rot og sevje.
18 Da skal du ikke rose deg mot grenene. Men hvis du roser deg, husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19 Du vil da kanskje si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle podes inn.
20 Det er sant. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt.
21 For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
22 Se derfor Guds godhet og strenghet. Strenghet mot dem som falt, men godhet mot deg, forutsatt at du holder fast ved hans godhet. Ellers vil også du bli hugget av.
23 Og selv de, hvis de ikke holder fast ved sin vantro, vil bli podet inn igjen. For Gud har makt til å pode dem inn igjen.
24 For hvis du ble hugget av fra det oljetreet som er vilt av naturen, og mot naturen ble podet inn i et godt oljetre. Hvor mye mer vil ikke da disse naturlige grenene bli podet inn i sitt eget oljetre?
25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne. Forherdelse har rammet en del av Israel inntil hedningenes fylde er kommet inn.
26 Og slik skal hele Israel bli frelst. Som det står skrevet: Befrieren skal komme fra Sion, han skal fjerne ugudelighet fra Jakob.
27 Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.
28 Etter evangeliet er de fiender for deres skyld. Men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.
29 For Guds gaver og kall kan ikke kalles tilbake.
30 For akkurat som dere tidligere var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet ved deres ulydighet.
31 Slik har også de nå vært ulydige, for at de også skal få barmhjertighet ved den barmhjertighet som er vist dere.
32 For Gud har overgitt alle til ulydighet, for at han kunne vise barmhjertighet mot alle.
33 Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud. Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier er.
34 For hvem har kjent Jehovahs sinn? Eller hvem har vært hans rådgiver?
35 Eller hvem har gitt ham noe først, så han skulle få gjengjeld?
36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i evighet. Amen.
Forklaringer og innsikt i emnet teksten omhandler
Romerne 11 er et dypt teologisk kapittel hvor apostelen Paulus tar opp Israels fremtidige frelse og deres nåværende status i Guds frelsesplan.
Hovedbudskapet er at Gud ikke har forkastet sitt utvalgte folk, på tross av at mange ikke tok imot Jeshua som Messias.
Han argumenterer for at det finnes en trofast rest i Israel, i likhet med på profeten Elias' tid.
Paulus bruker oljetreet som et bilde på Guds folk, der rot og stamme representerer de jødiske patriarkene og paktene.
Hedningene beskrives som ville oljekvister som i Guds nåde er podet inn i treet for å få del i velsignelsen.
Han advarer de ikke-jødiske troende mot hovmod og minner dem om at Gud en dag vil pode de naturlige grenene (jødene) tilbake på stammen når hedningenes fylde er nådd.
Det kulminerer i et løfte om at hele Israel skal bli frelst ved Messias' tilbakekomst, og avsluttes med en lovprisning til Jehovahs uransakelige visdom.
Oversikt over Oljetre-metaforen
| Metafor / Element | Betydning i Paulus' undervisning |
|---|---|
| Roten og stammen | Israels patriarker og Guds uforanderlige pakter. |
| De naturlige grenene | Det jødiske folk (hvorav noen ble hugget av på grunn av vantro). |
| De ville grenene | Hedningene som ved tro podes inn i Guds pakt. |
| Innpodingen | Guds nåde og frelsesverk gjennom Jeshua Messias. |
Historiske fakta om emnet, bruken og forklaringer om tradisjonene teksten omhandler
Brevet til Romerne ble skrevet av Paulus i Korint rundt år 57 e.Kr.
Menigheten i Roma bestod opprinnelig av både jøder og hedninger som trodde på Messias. I år 49 e.Kr. hadde imidlertid keiser Claudius utvist alle jøder fra Roma. Da jødene fikk vende tilbake under keiser Neros styre noen år senere, var menigheten blitt dominert av hedningekristne.
Dette førte til etniske spenninger og teologiske spørsmål om hvorvidt menigheten hadde erstattet Israel.
Paulus skriver derfor dette kapittelet for å irettesette eventuelt hedensk overmot (erstatningsteologi) og for å understreke at Guds pakt med jødene fremdeles står ved lag, idet Guds løfter og kall er ugjenkallelige.
Innsikt fra jødiske skrifter om emnet
Den jødiske historikeren Josefus Flavius (første århundre) bekrefter i sine skrifter mangfoldet og de interne stridighetene i jødedommen (blant fariseere, saddukeere og essenere), noe som gir historisk ryggdekning for Paulus' påstand om at bare en "rest" fulgte den nye læren.
Konseptet om at et frafall eller en prøvelse hos den ene parten fører til velsignelse for en annen, eller at Gud bevarer nasjonen utelukkende for fedrenes skyld ("Zechut Avot"), står sterkt i klassisk jødisk tradisjon og tekster som Mishna og Talmud.
Paulus benytter nettopp dette rammeverket i vers 28 når han understreker at jødene er "elsket for fedrenes skyld".
Tanken i Midrash om den messianske tidsalder understreker også at hele folket vil oppleve en nasjonal forløsning og åndelig oppvåkning, hvilket harmonerer med åpenbaringen om at hele Israel skal bli frelst.
Verdt å merke seg
Poding (Enkentrizo): På gresk bruker Paulus ordet for å pode. I antikkens jordbruk podet man vanligvis en edel gren inn i en vill stamme for å forbedre treet. Paulus påpeker selv at det Gud har gjort her, er "mot naturen" (vers 24) – å pode en vill gren (hedningene) inn i en edel stamme (Israel) for å gi den ville grenen liv. Dette trekker frem Jehovahs radikale og ufortjente nåde.
Mysterium: Ordet "hemmelighet" (mysterion) i vers 25 refererer i bibelsk språk ikke til noe som skal skjules, men en tidligere skjult sannhet som Gud nå åpenbarer. Hemmeligheten er at Israels delvise forherdelse fungerer som en katalysator for å bringe evangeliet ut til hele verden.
Uransakelige: Avslutningen (vers 33-36) er et av de sterkeste lovprisningsavsnittene i Skriften. Den bruker uttrykk og resonnementer fra Jesaja 40 og Jobs bok for å stadfeste at mennesket ikke kan fatte dybden i Jehovahs frelsesverk og overordnede plan for verdenshistorien.