Romerbrevet

Kapittel 5

1. Den norske oversettelsen fra grunnteksten

¹ Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jeshua Messias ² Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i, og vi priser oss lykkelige i håpet om Guds herlighet ³ Ikke bare det, men vi priser oss også lykkelige over våre trengsler, for vi vet at trengselen virker utholdenhet ⁴ og utholdenheten virker prøvet karakter, og den prøvede karakter virker håp ⁵ Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt ⁶ For mens vi ennå var svake, døde Messias til fastsatt tid for ugudelige ⁷ For knapt nok vil noen dø for en rettferdig – kanskje kunne noen driste seg til å dø for en som er god ⁸ Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Messias døde for oss mens vi ennå var syndere ⁹ Hvor mye mer skal vi da ikke nå, etter at vi er blitt rettferdiggjort ved hans blod, bli frelst fra vreden ved ham ¹⁰ For om vi ble forsonet med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, hvor mye mer skal vi ikke nå, etter forsoningen, bli frelst ved hans liv ¹¹ Og ikke bare det, men vi priser oss også lykkelige i Gud ved vår Herre Jeshua Messias, han som vi nå har fått forsoningen ved ¹² Derfor, slik synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de alle syndet ¹³ For synd var i verden allerede før loven kom, men synd blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov ¹⁴ Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd likt Adams overtredelse, han som er et forbilde på den som skulle komme ¹⁵ Men det er ikke med nådegaven som med fallet. For om de mange døde på grunn av den enes fall, så er Guds nåde og gaven ved det ene mennesket Jeshua Messias' nåde strømmet mye mer rikelig ut over de mange ¹⁶ Og med gaven er det ikke slik som da den ene syndet. For dommen kom etter én overtredelse og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter mange overtredelser og ble til rettferdiggjørelse ¹⁷ For om døden hersket ved den ene på grunn av denne enes fall, hvor mye mer skal da ikke de som tar imot nådens overflod og rettferdighetens gave, herske i liv ved den ene, Jeshua Messias ¹⁸ Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir ett menneskes rettferdige gjerning til rettferdiggjørelse og liv for alle mennesker ¹⁹ For slik de mange ble syndere ved det ene menneskets ulydighet, slik skal de mange bli rettferdige ved den enes lydighet ²⁰ Men loven kom inn ved siden av for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda mye større ²¹ Dette skjedde for at slik synden hersket ved døden, skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jeshua Messias, vår Herre

2. Forklaringer og innsikt i emnet

TILBAKE TIL TOPPEN

Romerne 5 markerer et skifte i Paulus' brev. Etter å ha etablert at rettferdiggjørelse skjer ved tro alene (kapittel 1–4), beskriver han nå de praktiske og åndelige konsekvensene av denne nye tilstanden. Hovedtemaet er overgangen fra fiendskap til fred med Gud.

Paulus introduserer konseptet om forsoning (katalagē). Dette er ikke bare en juridisk frikjennelse, men en gjenopprettelse av et forhold. Han vektlegger også at den kristne karakteren formes gjennom lidelse. Trengsler er ikke tegn på Guds fravær, men verktøy Jehovah bruker for å produsere utholdenhet og håp.

Den andre delen av kapittelet (vers 12–21) inneholder en av Bibelens mest fundamentale teologiske sammenligninger: Adam kontra Messias. Paulus forklarer at akkurat som Adams ene handling brakte død over hele menneskeheten, har Jeshuas ene handling brakte liv og rettferdighet til alle som tar imot den. Han viser at Messias ikke bare reparerer skaden fra Adam, men gir "mye mer" – en overflod av nåde som overgår syndens makt.

3. Historiske fakta om emnet og tradisjoner

TILBAKE TIL TOPPEN

I den romerske kulturen på Paulus' tid var "fred" (Pax Romana) et sentralt politisk begrep. Fred ble sett på som fravær av krig, oppnådd gjennom keiserens makt og militær dominans. Når Paulus skriver "fred med Gud", bruker han et ladet begrep for å si at den sanne freden ikke kommer fra Roma eller keiseren, men fra Jehovah gjennom Jeshua.

Tradisjonen om Adam som menneskehetens hode var dypt rotet i jødisk tenkning. I antikken ble et overhode (en stamfar eller konge) sett på som representant for hele gruppen. Hans handlinger ble tilregnet alle som hørte til ham. Paulus anvender denne sosiokulturelle logikken på Jeshua Messias for å forklare hvordan én manns død kan gjelde for millioner.

Vektleggingen av utholdenhet i trengsler (vers 3-4) resonnerte sterkt med de stoiske filosofene i Roma (som Seneca), som også priste karakterstyrke under press. Men mens stoikerne stolte på menneskets egen viljekraft, peker Paulus på at dette skjer ved Den Hellige Ånd og Guds kjærlighet.

4. Innsikt fra jødiske skrifter

TILBAKE TIL TOPPEN

Jødiske skrifter som Talmud og Mishna diskuterer ofte Adams synd og dens konsekvenser. I rabbinistisk litteratur finnes konseptet Yetzer Hara (den onde tilbøyeligheten), som man mente ble dominerende etter syndefallet.

• Talmud (Shabbat 146a): Her sies det at da slangen forførte Eva, la den "skittenhet" (zuhama) inn i menneskeheten, noe som bare ble fjernet fra Israel ved Sinai (mottagelsen av Toraen). Paulus tar dette et steg videre ved å si at nåden i Messias er det som endelig overvinner denne "skittenheten" eller syndens herredømme.
• Josefus Flavius: I Antiquitates Judaicae beskriver Josefus Adam som den første som brakte ulykke over sine etterkommere ved ulydighet. Han fokuserer ofte på de historiske og fysiske følgene, mens Paulus i Romerne 5 fokuserer på de juridiske og åndelige konsekvensene (tilregning av synd vs. rettferdighet).
• Mishna (Sanhedrin 4:5): Her læres det at den som ødelegger ett liv, er som om han ødela en hel verden, og den som redder ett liv, er som om han reddet en hel verden. Dette jødiske prinsippet om "én for alle" speiler Paulus' argumentasjon om Adam og Jeshua.

5. Verdt å merke seg

TILBAKE TIL TOPPEN

• Fred (Eirēnē/Shalom): Når Paulus skriver om "fred" i vers 1, er det ikke bare en følelse av ro, men den hebraiske forståelsen av Shalom – en tilstand av helhet, trygghet og et gjenopprettet forhold til Jehovah.
• Mye mer (Pollō mallon): Dette uttrykket brukes fem ganger i dette kapittelet. Det er en logisk argumentasjonsform kjent i jødisk eksegese som Kal Vachomer (lett og tungt). Hvis synden hadde makt til å drepe, hvor mye mer makt har da ikke Guds nåde til å gi liv?
• Forsoningen: Ordet forsoning i vers 11 betyr bokstavelig talt "bytte". Vi bytter bort vår synd og fiendskap mot Messias' rettferdighet og vennskap med Gud. Det er Jehovah som tar initiativet til dette byttet mens vi ennå var Hans fiender (vers 10).
• Loven som "bistand": I vers 20 sies det at loven kom "ved siden av". På gresk brukes ordet pareisēlthen, som antyder at loven ikke var hovedmålet i seg selv, men kom inn for å kaste lys over syndens sanne natur, slik at behovet for Jehovahs nåde ble åpenbart for alle.