Romerbrevet
Kapittel 6
Innholdsfortegnelse
1. Den norske oversettelsen fra grunnteksten
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli desto større?
2 Slett ikke! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?
3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Messias Jeshua, ble døpt til hans død?
4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at slik Messias ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
5 For hvis vi har vokst sammen med ham i en død som er lik hans, skal vi også være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.
6 For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.
7 For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
8 Men om vi døde med Messias, tror vi at vi også skal leve med ham,
9 for vi vet at Messias, etter at han ble reist opp fra de døde, ikke dør mer; døden hersker ikke lenger over ham.
10 For den døden han døde, døde han for synden én gang for alle, men det livet han lever, lever han for Jehovah.
11 Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Jehovah i Messias Jeshua.
12 La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder dens lyster.
13 Still heller ikke lemmene deres til rådighet for synden som våpen for urettferdighet, men still dere selv frem for Jehovah som de som er blitt levende fra de døde, og still lemmene deres frem for Jehovah som våpen for rettferdighet.
14 For synden skal ikke herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15 Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
16 Vet dere ikke at når dere stiller dere frem for noen som lydige slaver, da er dere slaver under den dere lyder, enten det er under synden, som fører til død, eller under lydigheten, som fører til rettferdighet?
17 Men takk til Jehovah! Dere var syndens slaver, men har nå av hjertet blitt lydige mot den læreformen dere ble overgitt til.
18 Og når dere ble frigjort fra synden, ble dere slaver under rettferdigheten.
19 Jeg taler på menneskelig vis på grunn av deres kjøds skrøpelighet. For slik dere før stilte lemmene deres til rådighet som slaver for urenheten og lovløsheten, noe som førte til mer lovløshet, slik skal dere nå stille lemmene deres til rådighet som slaver for rettferdigheten, noe som fører til helliggjørelse.
20 For da dere var syndens slaver, var dere frie overfor rettferdigheten.
21 Hvilken frukt hadde dere da av de tingene som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er døden.
22 Men nå, når dere er blitt frigjort fra synden og har blitt slaver for Jehovah, har dere deres frukt i helliggjørelse, og til slutt evig liv.
23 For syndens lønn er døden, men Jehovahs nådegave er evig liv i Messias Jeshua, vår Herre.
2. Forklaringer og innsikt i emnet
Romerne kapittel 6 tar et oppgjør med en av de vanligste misforståelsene av Paulus' nådeforkynnelse: Antinomianisme (loven-er-avskaffet-holdningen eller lovløshet). Hvis frelsen er en gratis gave (nåde) uavhengig av våre gjerninger, og Guds nåde blir enda mer tydelig når vi synder, hvorfor da ikke bare fortsette å synde?
Paulus svarer med et rungende "Slett ikke!" (Me genoito på gresk - en sterk avvisning). Han forklarer at frelsen ikke bare er en juridisk frifinnelse, men en radikal åndelig identitetsendring. Gjennom tro og dåp blir den troende åndelig forent med Jeshua i Hans død og oppstandelse. Fordi Jeshua døde for synden, dør også vår gamle, syndige natur ("det gamle menneske").
Den andre halvdelen av kapittelet (vers 15-23) bruker slave-metaforen for å forklare eierskap. Alle mennesker tjener en herre. Før frelsen var vi slaver under synden. Etter frelsen har vi byttet eier; vi er nå "slaver under rettferdigheten" og tjener Jehovah. Sann frihet i bibelsk forstand er ikke frihet til å gjøre hva man vil (som fører til slaveri under egne destruktive lyster), men frihet fra syndens makt til å kunne leve rettferdig og hellig.
3. Historiske fakta om emnet og tradisjoner
Dåp (Tevilah/Mikveh): Når Paulus snakker om å bli "begravet med ham ved dåpen" i vers 4, refererer han til den jødiske praksisen med rituell neddykking i et Mikveh (et basseng med "levende" eller rennende vann). I antikkens jødedom ble konvertitter til jødedommen døpt i et mikveh. Neddykkingen under vannet symboliserte en død av det gamle hedenske livet, og oppstigningen symboliserte en ny fødsel inn i Guds pakt. Paulus løfter denne kjente tradisjonen og gir den en dyp messiansk betydning: Dåpen er vår deltakelse i Messias' bokstavelige død og gravferd.
Slaveri i Romerriket: I Romerriket var opptil en tredjedel av befolkningen slaver. Slaveriet var ikke utelukkende basert på etnisitet, men ofte på erobring eller gjeld. Man kunne bli kjøpt fri (manumissio), men ofte innebar dette at man inngikk i et "patron-klient"-forhold til den som kjøpte en fri. Når Paulus snakker om å bli frigjort fra én herre (synden) for å bli slaver under en annen (rettferdigheten/Jehovah), bruker han et språk og en sosiologisk virkelighet som de troende i Roma kjente på kroppen hver eneste dag.
4. Innsikt fra jødiske skrifter
Talmud (Yevamot 48b og 62a): I den rabbinske tradisjonen undervises det at "en konvertitt som nettopp har konvertert, er som et nyfødt barn". Dette speiler Paulus' konsept i vers 4 om å "vandre i et nytt liv". Det gamle livet er slettet og dødt, og man starter på nytt med en ny identitet.
Yetzer Hara (Den onde tilbøyeligheten): Jødisk teologi opererer med at mennesket har to tilbøyeligheter: Yetzer Hatov (den gode) og Yetzer Hara (den onde). Mishna og Talmud diskuterer ofte kampen for å ikke la Yetzer Harata kontrollen over kroppen. I traktaten Sukkah 52b beskrives Yetzer Hara først som en gjest, men hvis den ikke kontrolleres, blir den husets herre. Dette samsvarer sterkt med Paulus' advarsel i vers 12: "La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp".
Josefus Flavius: I sine skrifter (spesielt Antiquitates Judaicae 18.5.2) bekrefter Josefus at døperen Johannes brukte nedsenkning (dåp) ikke for å rense bort synder i seg selv (det krevde hjertets omvendelse først), men som en kroppslig renselse som fulgte etter at sjelen allerede var renset ved rettferdighet. Paulus bygger på denne forståelsen; dåpen er det ytre tegnet på en allerede eksisterende åndelig virkelighet.
5. Verdt å merke seg
Under loven vs. under nåden (Vers 14): Å ikke være "under loven" betyr i denne konteksten at den troende ikke lenger er under lovens forbannelse og dom (som krever dødsstraff for synd). Det betyr ikke at loven (Toraen) som en rettesnor for hellighet er avskaffet. Å være "under nåden" betyr at man er tilgitt og utstyrt med Guds Ånd til faktisk å kunne leve ut rettferdigheten, slik at synden mister sitt herredømme.
Syndens lønn (Vers 23): Det greske ordet som brukes for lønn er opsōnion. Dette var et velkjent militært begrep i Romerriket og refererte til rasjonene eller soldatlønnen en romersk legionær fikk utbetalt for sin tjeneste. Synden er altså en general som betaler sine soldater med død.
Nådegave (Vers 23): I kontrast til syndens fortjente "lønn", bruker Paulus ordet charisma for Guds gave. Dette er noe som gis fullstendig fritt og ufortjent. Mens døden er noe mennesket selv arbeider for og fortjener gjennom lovløshet, er evig liv en ren gave fra Jehovah gjennom Jeshua.