Innholdsfortegnelse
- Sabbaten - et pakts tegn. For hvem?
- Sabbaten er en skapelsesordning for hele menneskeheten
- Den er et paktstegn og en forlovelsesring
- Sabbaten er "Guds tempel i tiden"
- Den er et minne om både skapelse og frelse
- Den bygger tillit og setter en åndelig rekkefølge i våre liv
- Sabbaten etablerer Guds åndelige orden: hvile – vandre – vinne
- Den samler og beskytter familien
- Den er en profetisk forsmak
- Gud inviterer hedninger eksplisitt inn i pakten
- Et paktstegn for alle gjenløste
- Det forventes at hedningekristne feirer sabbaten
Sabbaten - et pakts tegn. For hvem?
Sabbaten og familien, en skapelses ordning. Den er et minne om både skapelse og frelse.
Sabbaten er en skapelsesordning for hele menneskeheten
Gud velsignet og helliget den sjuende dagen allerede før syndefallet, lenge før det jødiske folket ble til. Fordi sabbatshvilen tilhører Guds opprinnelige skapelsesordning, har dette aldri blitt forandret og det gjelder for alle mennesker. Jeshua (Jesus) bekreftet dette da han uttalte at "Sabbaten ble til for mennesket", og dermed ikke utelukkende for jødene.
Den syvende dagen ble velsignet og helliget allerede før syndefallet, lenge før det jødiske folket oppstod, og tilhører derfor Guds opprinnelige skapelsesordning for alle mennesker. Det er en velsignelse for alle mennesker å avskille og helge sabbaten. Jeshua (Jesus) bekreftet dette da han uttalte at "sabbaten ble gjort for mennesket" (Markus 2:27), noe som understreker at den ikke utelukkende er til for jødene.
Den er et paktstegn og en forlovelsesring
For alle som er gjenløst gjennom Lammets blod og tilhører Gud, er sabbaten et evig paktstegn. Sabbaten fungerer som en forlovelsesring mellom Herren og dem som tilhører ham, og Gud inviterer eksplisitt også hedninger inn i denne pakten gjennom profeten Jesaja.
At sabbaten er et paktstegn betyr at den er et synlig bevis på at vi tilhører Gud og er gjenløst gjennom Lammets blod. Den beskrives og fungerer som en forlovelsesring mellom Herren og de som tilhører ham. Fordi sabbaten er et slikt intimt paktstegn, blir det å bryte sabbaten sammenlignet med det å bryte et ekteskap. Gud ga sabbaten som et evig tegn fra generasjon til generasjon, for at folket skal vite at det er Herren som helliger dem. Dette paktstegnet er ikke forbeholdt det jødiske folket alene; Gud inviterer uttrykkelig hedninger inn i denne pakten og lover velsignelse til alle fremmede som tar vare på sabbaten, ikke vanhelliger den, og som holder fast ved hans pakt.
Sabbaten er "Guds tempel i tiden"
Akkurat som tempelet er et fysisk sted avsatt for Gud, er sabbaten den tiden som er spesielt avskilt og helliget for ham. Sabbaten er i første rekke til for Herren, og det å feire den er en tjeneste vi gjør for å ære ham. Han har innstiftet den for at vi skal ha fellesskap med ham, og når vi ikke gir ham den sjuende dagen, stjeler vi i realiteten fra ham.
Den er et minne om både skapelse og frelse
Toraen lærer oss at vi skal hellige sabbaten på grunn av Guds skapelsesverk, men vi er befalt å holde sabbaten på grunn av frelsen fra slaveriet i Egypt. Befrielsen fra Egypt er et profetisk bilde på frelsen vi har fått gjennom Messias' blod. Av denne grunn kan man egentlig ikke "holde" sabbaten før man har opplevd å bli fridd fra syndens slaveri, for Messias er vår sanne sabbatshvile.
Den bygger tillit og setter en åndelig rekkefølge i våre liv
Å hvile fra vårt skapende arbeid er et uttrykk for fortrøstning til at Gud kan ta seg av våre behov for morgendagen.
Sabbaten etablerer Guds åndelige orden: hvile – vandre – vinne
Gud skapte mennesket sist, slik at vår aller første dag var en hviledag; vi må først komme inn i hvilen og anerkjenne Guds herredømme, før vi kan gå ut i hverdagen og tjene ham i oppstandelseskraft.
Den samler og beskytter familien
I et samfunn som i økende grad preges av lovløshet og oppløsning av familier, utgjør sabbaten et tegn på hellighet som gjør Guds folk annerledes. Mens den moderne kristne søndagen ofte splitter familien gjennom ulike aldersdelte aktiviteter i kirken (søndagsskole, ungdomsgruppe osv.), er den bibelske sabbaten innrettet for å samle familien. Kvelden innledes med et felles festmåltid hjemme, der faren inntar rollen som prest og profet i sitt eget hus og legger hendene på barna for å velsigne dem.
Den er en profetisk forsmak
Hver ukentlige sabbat er en forsmak og en profeti som ser frem mot den store, evige sabbatshvilen i tusenårsriket ved Messias' tilbakekomst. Skriftene antyder også at de apostoliske forsamlingene feiret sabbaten. For eksempel viser Paulus i Kolosserbrevet 2:16 til at ingen skal få dømme de troende for hvordan de iakttar sabbater og høytider (Bibel 2000 oversettelsen), noe som forutsetter at de faktisk holdt dem og at sabbaten dermed ikke er opphevet for kristne i den nye pakten.
Gud inviterer hedninger eksplisitt inn i pakten
Gjennom profeten Jesaja (Jes 56:6-8) innbød Israels Gud uttrykkelig hedninger ("främlingar") inn i sitt forbud. Gud lover der at de fremmede som slutter seg til Herren, elsker Hans navn og tar vare på sabbaten, skal føres til Hans hellige fjell og få glede i Hans bønnehus.
Et paktstegn for alle gjenløste
For alle, inkludert hedninger, som er gjenløst gjennom Lammets blod og tilhører Gud, fungerer sabbaten som et paktstegn på at de tilhører Ham. Sabbaten er den første av Herrens høytider, og disse høytidene er ikke bare jødiske, men tilhører vår Far og alle som tror på Ham og tilhører Messias.
Det forventes at hedningekristne feirer sabbaten
I Kolosserbrevet 2:16 formaner Paulus om at ingen skal dømme de troende for hvordan de iakttar høytider og sabbater, noe som forutsetter at de troende i de apostoliske menighetene faktisk feiret sabbaten. Å holde sabbaten er et uttrykk for hellighet som gjør Guds folk annerledes i et samfunn preget av lagløshet.