10 ting du bør vite om Guds lov (Toraen)

Loven ble aldri spikret til korset 

Mange har blitt fortalt at Guds lov ble opphevet da Jesus døde på korset, ofte basert på Kolosserbrevet 2:14. Men grunntekstens ord for det som ble utslettet, cheirographon, refererer til et gjeldsbrev eller et synderegister 1, 2. Det var altså anklagene og vår gjeld (synd) som ble spikret til korset og betalt for, ikke selve loven 2-4.

Nåden kom før loven

Et vanlig misforstått konsept er at Det gamle testamente utelukkende handlet om lovgjerninger, mens nåden først kom med Jesus. Faktum er at Gud viste nåde da han fridde israelittene ut fra slaveriet i Egypt før de i det hele tatt fikk loven 5-7. Loven ble gitt til et allerede frelst folk som en veiledning for hvordan de skulle leve gode liv sammen, ikke som et middel for å fortjene Guds kjærlighet 7-9.

Jesus kjempet mot menneskebud, ikke Guds lov

Når Jesus havnet i konflikt med fariseerne, var det ikke fordi han var imot Guds lov. Konflikten handlet om at fariseerne hadde skapt en enorm "muntlig lov" fylt med ekstreme menneskebud og tradisjoner 5, 10-12. Disse detaljreglene gjorde det umulig å leve rett, og Jesus refset dem for å sette sine egne tradisjoner over Guds faktiske skrevne ord 13-15.

Forskjellen på rettferdiggjørelse og helliggjørelse

Å prøve å bli rettferdiggjort (frelst) ved å holde loven er umulig; rettferdiggjørelse kommer utelukkende av nåde ved troen på Jesu offer 6, 16, 17. Loven hører derimot hjemme i helliggjørelsen 16-18. Etter at man har blitt frikjent og frelst, fungerer Guds lov som en guide for hvordan man deretter bør leve sitt liv i lydighet og kjærlighet til Gud 18-20.

Loven er en nasjonal grunnlov, ikke en religiøs tvangstrøye

Toraen (loven) blir ofte sett på som et rigid, religiøst system. Egentlig ble loven gitt som en konstitusjon, et lovverk, for nasjonen Israel 21-23. Den definerer frihet og beskriver hvordan et samfunn bør organiseres gjennom domstoler, rettigheter, helseregler og erstatningsansvar for å unngå tyranni og urettferdighet 24-27.

Kirkemøtet i Nikea og keiser Konstantin forandret praksisen

Jesus og de første disiplene holdt loven og feiret de bibelske høytidene, inkludert sabbaten 28-30. Endringen kom på et politisk nivå mye senere. Under kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Kr., bestemte keiser Konstantin og kirkens biskoper at de kristne skulle bryte alle bånd med jødiske skikker på grunn av antisemittisme 31, 32. Dette førte til at sabbaten ble endret til søndag, og at påsken ble koblet til hedenske vårtradisjoner 32-34.

Åndens frukt er en bekreftelse av loven

Paulus skriver mye om at kjøttets lyster står imot Ånden, og lister opp en rekke synder (som hor, avgudsdyrkelse og hat) – alt dette er ting loven også forbyr 35, 36. Når vi lever etter Ånden, produserer vi frukt som kjærlighet, fred og godhet, og som Paulus konkluderer med: "Loven er ikke imot slikt" 36. Den nye pakt handler nettopp om at Gud gir oss sin Ånd for å skrive sin lov i våre hjerter, slik at vi får kraft til å holde den 5, 37, 38.

"Lovens ånd" er et juridisk begrep

Mange moderne troende "åndeliggjør" loven for å slippe å forholde seg til detaljene i den. Uttrykket "lovens ånd" er imidlertid et velkjent juridisk begrep som handler om å forstå lovgiverens opprinnelige hensikt (intensjon) med loven da den ble skrevet 39-41. Formålet er ikke å fjerne loven, men å anvende loven slik den faktisk var tenkt, for å beskytte liv og fremme rettferdighet 41, 42. 

Den gamle og den nye pakt har samme vilkår

Grunnen til at den gamle pakten feilet var ikke at det var noe galt med loven, men at folket sviktet; de manglet troen som skulle til for å leve etter den 43-45. Den nye pakten opphever ikke vilkårene fra den gamle, men gir et løfte om et nytt hjerte og en ny ånd, slik at menneskene endelig får et oppriktig driv og ønske om å følge Guds bud 43, 46.

Vestlig lovverk og "Common Law" bygger direkte på Toraen

Det er overraskende hvor tett mange vestlige samfunn er knyttet til Bibelen. Den engelske fellesloven ("Common Law") ble kodifisert av kong Alfred den store i år 872 e.Kr. Han baserte den spesifikt på Moseloven, og de ti første lovene hans var en direkte oversettelse av De ti bud 47-49. Dette lovverket ble senere grunnlaget for hele det amerikanske rettssystemet 50-53.